Møte med ulike vekkelsesbevegelser i Nord

– Vi møter en sterkere gjestfrihet enn det jeg ellers har erfart. Vi møter videre en frimodig tale om barn som en Guds gave.

På Fjellheim Bibelskole i Tromsø har vi gode relasjoner til ulike vekkelsesbevegelser på nordkalotten. Denne uken har jeg vært med ei gruppe bibelskoleelever til Norrbotten, det nordligste fylket i Sverige. Vi får bo i gjestfrie og varme, kristne hjem. Vi møter mange unge mennesker med en kristen tro, og erfarer samtaler og fellesskap med troende mennesker med en noe annen bakgrunn enn min egen.

I Tornedalen i Nord-Sverige møter vi den delen av den læstadianske vekkelsen som kalles «Fridsförbundet». I svært mange bygder og noen byer tilhører hovedtyngden av kristenfolket denne «vekkelsesrørelsen».

Det var her, i Karesuando og i Pajala vekkelsespresten Lars Lævi Læstadius (f.1800) levde og virket fra 1825 til 1861. Vekkelsen tok til på en særlig måte fra 1845 og spredte seg som en ild i Norge, Sverige og Finland. Fortsatt lever denne vekkelsen i disse bygdene og byene i Nord-Sverige og vi møter store grupper av ungdommer, familier og eldre troende.

Hva er annerledes enn min egen bakgrunn? Jeg nevner bare noe: Vi møter en sterkere gjestfrihet enn det jeg ellers har erfart. Vi møter videre en frimodig tale om barn som en Guds gave. Familiene og barneflokkene er større enn i mange andre kristne sammenhenger. Fortsatt er det vanlig med søskenflokker på 8 eller 12 stk.

Forsamlingene er frie og selvstendige, uten et «hovedstyre» eller en biskop. Det gjør at bevegelsen/rørelsen har noe ulikt preg fra plass til plass. De ulike forsamlingene kaller sine egne predikanter som alle virker på frivillig basis. «Stormøtene» er viktige møtepunkter særlig på sommeren, men også på andre årstider. Da samles flere tusen mennesker, spesielt hvis en møtes i Østerbotten i Finland.

Så samtaler vi om emner hvor det kan være nyanser i syn og praksis, om mann og kvinne, om dåpen, om bruken av absolusjonen – tilsigelsen av syndenes forlatelse med mer.

Men det aller viktigste er hva vi ønsker å ha felles: Tilliten til Bibelen som Guds ord og forkynnelsen av lov og evangelium. Aller mest finner vi sammen i troen på Jesus Kristus. Hans forsoningsverk på Golgata er vår redning, nåden alene!

Trøsten er ikke «meg og mitt liv», men Jesu liv, hans død for våre synder og hans oppstandelse. Han har vunnet meg det evige livet, den hvite drakten slik at jeg er Guds barn og Jesu elskede brud.