Jakter menighet for å unngå troskrise

Unge kristne studenter som flytter står i fare for å miste troen om de ikke finner et kristent fellesskap.

– Vi snakker om kampen om ditt liv her, faktisk, roper Stephan Christiansen.

Pastoren i Jesus Church skuer utover flere hundre nye studenter og andre kristne unge i parken St. Hanshaugen i Oslo.

Denne augustkvelden er det velkomstfest i regi av menighetene og kristne organisasjoner i hovedstaden, der målet er at nye studenter i byen skal finne seg en menighet.

Christiansen snakker om å havne utenfor et kristent fellesskap når man kommer til en ny by. Og om dem som bare shopper menigheter, går fra kirke til kirke uten å forplikte seg eller bli del av et fellesskap.

I verste fall kan du «ende opp med en ikke-kristen kjæreste og som samboer», advarer pastoren.

– Sakte, men sikkert slynges du ut av det som er Guds plan og hensikt med ditt liv. Gud vil ikke at du skal bli konsument av åndelige opplevelser, men en frukt av Jesus Kristus og vokse i ditt kjennskap til han, fortsetter Christiansen engasjert.

Tre av fem slutter

I USA dropper nesten tre av hver femte unge kristen ut av kirken etter de blir 15 år, viser amerikansk forskning fra 2011, gjort av Barna Group. Enten slutter de unge helt å gå i kristne sammenhenger, eller de kommer tilbake etter en lengre periode.

Problemstillingen er også svært relevant i Norge, mener Hermund Haaland, daglig leder i tankesmien Skaperkraft.

I slutten av juni skrev han en kronikk i Dagen der han uttrykte sorg over at studenter forsvinner ut av det kristne fellesskapet.

Haaland har aldri fått så mange tilbakemeldinger på en artikkel. Manglende disippelgjøring, kobling mellom tro, karriere og livsvei er hovedårsaker til frafall blant generasjonen unge voksne, mener han.

– Tilbakemeldingene viser at folk kjenner seg selv eller andre igjen i bildet og at problemstillingen er aktuell for mange kristne, sier Haaland.

Hjelp til shopping

På velkomstfesten rusler studentene rundt blant 20 stands for menigheter og organisasjoner. De er menighetsshoppere for en kveld.

Ut september kan de også velge og vrake i møter, filmkvelder, konferanser og seminarer på nettsiden velkommentilbyen.no. Men målet er at de unge snarest finner seg ett fellesskap.

– Vi tror på det å bidra i et fellesskap og bygge menighet. Det er viktig både for seg selv og menigheten du tjenestegjør i, sier Jan Håkon Kordahl i komiteen for Velkommen til byen.

Student Ingvild K. Lund (21) fra Mandal har allerede funnet seg en menighet.

– Jeg skal gå i Storsalen, og der har jeg meldt meg inn i bibelgruppe og tjeneste nå, sier Lund.

Hun skal studere ved årsstudium i menighet og ledelse ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Ut av kristen-bobla

Venninne og fersk lærerstudent, Kristine Myrvang (21) fra Skien, vil sjekke ut noen andre menigheter før hun bestemmer seg.

– Jeg har vurdert Storsalen, fordi jeg var med i Normisjon hjemme, men jeg har tenkt å gå innom litt forskjellig og se hvor jeg føler meg hjemme, sier Myrvang.

– Det blir litt menighetsshopping?

– Ja, men litt raskt, så jeg finner noe fort, understreker hun.

– Kan det være utfordrende å være kristen i studentmiljøet?

– Jeg tror kanskje det er litt vanskelig. Jeg har vært to år på Bibelskolen i Grimstad, så det var litt sjokk å komme ut av kristen-bobla nå, sier Myrvang som skal gå på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Da Myrvang hilste på medstudenter i første studieuke, fortalte hun at de siste to årene gikk med til bibelskole.

– Noen så litt rart på meg og har ikke snakket med meg siden, smiler hun.

– Hva tenker du om at folk mister troen når de blir student i ny by?

– Det kan være lett å falle fra om man ikke har noe miljø å gå i eller andre kristne venner, sier lærerstudenten.

Lager små fellesskap

Haaland i Skaperkraft tror at de som faller fra norske menigheter kan deles i to kategorier.

– De som faller helt bort fra troen og de som distanserer seg fra et aktivt og organisert kristenliv. Det siste er ikke nødvendigvis farlig, mener Haaland.

Han ser en tendens til at unge gjerne samles i mindre fellesskap, som han kaller kommuniteter. Grunnen til det tror han er at menighetene ikke har heiet fram unges initiativ og særegne uttrykk i stor nok grad.

– I stedet for å si at dere må passe inn i vår etablerte struktur, må storfamilien, altså menigheten som et hele, støtte opp under disse unge voksne. Slik forhindrer man at generasjonen mister troen, sier Haaland.

Nøkkelen tror han ligger i kristenlivets relevans og nærhet til hverdagen, slik den ser ut for de fleste.

– I bunn og grunn handler det om disippelliv - om hvordan det ser ut å være etterfølger av Jesus i ens egen hverdag, poengterer Skaperkraft-lederen.

Teori-Jesus

Som idrettsprest og tidligere KRIK-leder, har Kjell Markset sett hvordan troen formes og leves ut blant studenter og unge voksne. Han gjenkjenner samme tendenser som Haaland og spør seg hvordan man som kristen leder og forbilde formidler disippelskap.

– Snakker vi et språk som treffer både unge kristne og de som er utenfor et kristent fellesskap, undrer han.

Idrettspresten finner sitt forbilde i Jesus.

– Han møtte mennesker der de var med sine utfordringer og problemer. Greier vi som kirke å gjøre det samme og være aktuelle for folk flest, spør han.

– Kristendom oppleves for mange som teori, ikke som praksis og etterfølgelse av Jesus, om jeg skal sette det på spissen, sier Markset.

Behov for fornyelse

Grunnleggeren av Kristen idrettskontakt ser et behov for fornyelse i kristne sammenhenger.

– Fellesskapene ser annerledes ut i dag enn for 50 eller 100 år siden, og det må vi som kristne forholde oss til, også gjennom hvordan vi kommuniserer troen, sier Markset.

I likhet med Hermund Haaland, tror Markset at frafallet blant studenter og unge voksne henger sammen med en manglende helhet i kristenlivet.

– Jeg tror unge faller fra fordi troen har vært bygget på en for smal grunnvoll. Mange har vokst opp med at kristen tro handler om tilgivelse fra synder og at man en dag kommer til himmelen, sier idrettspresten.

Trenger øyekontakt

Han tror studietiden kan oppleves krevende og utfordrende i det å bevare en slik tro.

– I dag er det viktigere enn noen gang med levende relasjoner der folk opplever øyekontakt og dialog ansikt til ansikt, sier idrettspresten.

Studentene på velkomstfesten tror det er helt essensielt å finne en menighet.

– Å merke at en ikke står alene er helt avgjørende, selv om det føles ensomt av og til, sier Ingvild Lund.

– Hva er viktige faktorer ved valg av menighet?

– Fellesskapet, at det er en plass man føler seg sett og kan slappe av, treffe hyggelige folk og føle seg hjemme, sier Kristine Myrvang.

– Absolutt, og så synes jeg formidlingen er veldig viktig, at den er bibeltro og at den treffer. Både form og innhold er viktig, sier Lund.