For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

Misjonærbarnas offentlige fortelling på gruppenivå

ULIKE OPPLEVELSER: Dette romslige «vi» mener jeg ikke har vært der de siste årene, bl.a. på grunn av vektleggingen til Sendt Bort av de krevende og vanskelige historiene, skriver Steinhovden. Bildet er en illustrasjon.
Publisert Sist oppdatert

Styreleder i Sendt Bort, Anne Marit Naustvik, har skrevet et glimrende debattinnlegg om at misjonærbarna trenger et sterkere og romsligere «vi». Det anliggende støtter jeg fullt ut. I innlegget sitt henviser hun til de siste dagenes debatt rundt rapporten «Hvordan går det med misjonærbarna i dag?», og sier blant annet at «når misjonærbarn kritiserer hverandres fortellinger eller trekker dem i tvil, river vi ned fellesskapet vi selv er en del av».

Problemet er bare at det er ikke det som er gjort i de siste dagenes debattinnlegg i Dagen. Kritikken har ikke rettet seg mot fortellingene til enkeltpersoner, men rapporten utarbeidet av Sendt Bort som forsøker å si noe om misjonærbarnas historier på gruppenivå. 

Undertegnede startet denne debatten ved at jeg skrev et innlegg der jeg først og fremst påpekte dårlig journalistikk fra NRK og Dagen, som kom på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført av Sendt Bort der utvalget av respondenter ikke er å regne som «et representativt sannsynlighetsutvalg» (side 12). 

Powered by Labrador CMS