Mer tid med en far man ikke har
Arbeiderpartiet vil at far og barn skal tilbringe mer tid sammen. Det framstår underlig i lys av at partiet fører en politikk som tilsier at det ikke er så farlig om et barn har en far eller ei.
Partileder Jonas Gahr Støre erklærte i sin tale til landsmøtet før helgen at Ap igjen vil øke fedrekvoten i fødselspermisjonen hvis de vinner valget i 2017.
Mer tid med far er i utgangspunktet et gode, men etter vårt syn er det best at foreldrene selv får avgjøre hvordan de vil disponere fødselspermisjonen seg imellom. Statens mønstre passer ikke like godt for alles familieliv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den saken er imidlertid underordnet sammenliknet med et mer grunnleggende prinsipp: Alle barn har rett til å kjenne sin mor og en far. FNs barnekonvensjon slår fast at «barn har rett til, så langt det er mulig, å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem».
Med Arbeiderpartiet i førersetet er dette prinsippet blitt alvorlig uthulet. Innføringen av gjeldende ekteskapslov fra 1. januar 2009 innebar endringer også i en rekke andre lover, deriblant barneloven.
Siden ekteskapsreformen også innbefattet rett til kunstig befruktning for lesbiske par, slås nå følgende fast i barneloven:
«Et barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor». Det er absurd at vår lovgivende forsamling kan vedta noe slikt. En far har vi uansett. Realiteten er at disse barna blir fratatt far.
Og det stopper ikke der.
Da ekteskapsloven ble vedtatt, var det fortsatt noen skritt som ikke var tatt bort for å oppløse den naturlige rammen for hvordan et barn blir til og får vokse opp. Det var eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og surrogati.
I de to første sakene har Arbeiderpartiet inntatt et liberalt standpunkt. I praksis betyr det at man vil oppløse sammenhengen mellom biologisk mor og fødemor, og at man forsterker signalet om at far er overflødig.
Surrogati har partiet fortsatt ikke gått inn for. Men som helseminister i 2013 var Støre ansvarlig for at bioteknologilovens støtteparagrafer ble endret slik at det ikke er straffbart for privatpersoner å skaffe surrogatbarn i utlandet. KrFs Øyvind Håbrekke kalte dette ren liberalisering. Han oppfattet det slik at regjeringen ga signal om at man ikke så alvorlig på surrogati.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dessverre er Arbeiderpartiet langt fra alene om å føre en politikk som oppløser de tradisjonelle rammene for familielivet, med høyst uoversiktlige konsekvenser for kommende generasjoner. I store deler av det politiske landskapet er det skuffende svak vilje til å tenke prinsipielt og langsiktig om disse livsviktige spørsmålene. Men Arbeiderpartiet har dessverre vært en drivkraft i denne retningen.
Vi synes det er positivt at Støre har inntatt en mer nyansert holdning til noen familierelaterte spørsmål, for eksempel kontantstøtten. Det vitner om en større vilje til å tenke fleksibelt og konstruktivt.
Det bør ikke utarbeides en offentlig fasit på hvordan barneoppdragelse og familieliv skal foregå. Samtidig savner vi den mer grunnleggende refleksjonen om spørsmål som angår barns rett til mor og far. Her trengs det langt mer enn å flytte på noen uker i fødselspermisjonen.
