Mer kraft til grasroten

Koblingen mellom lavkirkelige og frikirkelige er både spennende og lovende.

Me­nig­hets­plan­ting var lenge et om­stridt be­grep i norsk kris­ten­het. Blant mot­fore­stil­lin­ge­ne var at de nye me­nig­he­te­ne kunne komme til å havne i et kon­kur­ranse­for­hold til det be­stå­en­de, med po­ten­si­el­le tap for begge par­ter. I løpet av de siste drøyt ti årene har hold­nin­ge­ne end­ret seg be­ty­de­lig, og nå er me­nig­hets­plan­ting et langt mer po­si­tivt ladet ord i de fles­te krist­ne sam­men­hen­ger her i lan­det.

De siste årene har ikke minst bede­hus­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne mar­kert seg ster­ke­re i Dawn-sam­men­heng. Det til­fø­rer både bred­de og tyng­de, og sam­sva­rer blant annet med Mi­sjons­sam­ban­dets mål om å etab­le­re 100 livs­kraf­ti­ge mi­sjons­for­sam­lin­ger innen 2020. Fjor­årets Dawn-fo­rum ble blant annet en ty­de­lig mar­ke­ring av fel­les­ska­pet mel­lom lav­kir­ke­li­ge og fri­kir­ke­li­ge. Det er en spen­nen­de og lo­ven­de kob­ling.

Frust­rert og mot­løs

Et slags skrekk­sce­na­rio i me­nig­hets­plan­tings­sam­men­heng er når en­kelt­per­soner eller frak­sjo­ner bry­ter med me­nig­he­ten sin på grunn av for ek­sem­pel mis­nøye med le­der­ska­pet og så etab­le­rer en ny me­nig­het, an­gi­ve­lig med nye vi­sjo­ner og et mi­sjo­nalt sikte­mål. Gres­set er som kjent ikke all­tid grøn­ne­re på den andre siden, og der­som den egent­li­ge mo­ti­va­sjo­nen for å star­te noe nytt er mis­nøye med det man for­lot, kan man ri­si­ke­re stå gans­ke slit­ne til­ba­ke etter en tid. Da kan si­tua­sjo­nen være at mo­der­me­nig­he­ten har blitt al­vor­lig svek­ket, den nye me­nig­he­ten har kol­lap­set, og ini­tia­tiv­ta­ker­ne står mot­løse og frust­rer­te til­ba­ke.

Ikke kon­kur­ren­ter

Mer frem­tre­den­de er li­ke­vel si­tua­sjo­nen i for ek­sem­pel Sand­nes, hvor etab­le­rin­gen av flere nye me­nig­he­ter de se­ne­re årene har ført til økt kirke­søk­ning sam­let sett. Dette er også det ideo­lo­gis­ke grunn­la­get for me­nig­hets­plan­ting: flere me­nig­he­ter når flere men­nes­ker. Me­nig­he­ter er ikke hver­and­res kon­kur­ren­ter, men lem­mer på den samme krop­pen. Det er gans­ke opp­lagt, sær­lig i byer og på stør­re ste­der, at en en­kelt for­sam­ling ikke mak­ter å nå alle. Da kan det være svært nyt­tig med flere av­de­lin­ger som kan satse på hver sine geo­gra­fis­ke, kul­tu­rel­le eller so­sia­le om­rå­der - for ek­sem­pel.

I førs­te linje

Det er an­ta­ke­lig ikke så mange som vet at Dawn står for «Disci­pling a whole na­tion». Og det er ikke nød­ven­dig­vis så far­lig, for Dawn hand­ler mer om me­nig­he­te­ne og for­sam­lin­ge­ne som del­tar enn om selve nett­ver­ket. Fjor­årets Dawn-fo­rum re­pre­sen­ter­te en ny giv ved at både Øy­vind Ås­land fra NLM, Rolf Kjøde fra Nor­mi­sjon og Erik Fur­nes fra ImF var til stede og snak­ket om mi­sjo­nens vik­tigs­te ut­ford­rin­ger. I år blir sam­lin­gen pre­get av at an­tall del­ta­ke­re er dob­let fra i fjor, og nær tre­dob­let fra årene før. De fles­te del­ta­ker­ne på Dawn-fo­rum har vært nokså ukjen­te me­nig­hets­plan­te­re som alle står i førs­te linje i ar­bei­det. Nå har sam­lin­ge­ne fått et litt ster­ke­re preg av kirke­møte gjen­nom le­der­ne som er med, men fort­satt er de fles­te på­meld­te en­ga­sjer­te gras­rot­men­nes­ker med en bren­nen­de trang til å utbre evan­ge­li­et i hjem­lan­det.

Ingen med stør­re bred­de

Det fin­nes gans­ke sik­kert ingen annen kris­ten arena i lan­det som sam­ler en slik bred­de av nors­ke krist­ne le­de­re. Sogne­struk­tu­ren i Den nors­ke kirke ope­re­rer med helt andre ramme­vil­kår, og er i liten grad re­pre­sen­tert i Dawn. Det samme gjel­der ka­to­lik­ke­ne og ad­ven­tis­te­ne. Men ikke minst gjen­nom NMS har også flere Dnk-me­nig­he­ter, ikke minst i Ro­ga­land, fått et nytt preg. Me­nig­hets­prest og tid­li­ge­re Dawn-styre­le­der Odd­bjørn Stange­land er i disse dager i dia­log med Stav­an­ger-bis­kop Er­ling Pet­ter­sen om hvil­ke fri­he­ter me­nig­he­te­ne kan ta seg når det gjel­der li­tur­gisk opp­legg.

Ikke teo­lo­gisk like­gyl­dig­het

For ved siden av me­nig­hets­plan­tin­gen hand­ler også Dawn om me­nig­hets­ut­vik­ling. Og noe av nøk­ke­len for å for­stå det brede ned­slags­fel­tet lig­ger nok i at me­nig­he­te­ne og for­sam­lin­ge­ne som er re­pre­sen­tert har fått nær­me­re inn­byr­des re­la­sjo­ner og et noe li­ke­re ut­trykk enn de hadde før. Der­med hen­ter de i stør­re grad im­pul­ser fra de samme ste­de­ne, og drar las­set mer sam­men. I norsk Dawn-sam­men­heng er det lite rom for teo­lo­gisk like­gyl­dig­het. Øku­me­nik­ken som ut­spil­ler seg her er både gle­de­lig og be­und­rings­ver­dig. dagen