Mennesket kan ikke leve uten Gud

Kan et menneske leve uten Gud? Dette er et stort spørsmål. Kanskje det største. Dette spørsmålet står sentralt i boken «Brødrene Karamasov» av Fjodor Dostojevskij. En gjengivelse av alle hovedpunktene i dette vidunderlige verket på 980 sider er ikke aktuelt, men spørsmålet består: Kan mennesket leve uten Gud? 

Jeg omformulerer spørsmålet noe, og spør: Kan et menneske leve et dydig liv uten en felles moral? Et menneske er, etter min mening, verken født godt eller ondt. Vi blir et resultat av hvilken side vi nærer og mater mest. Derfor er det viktig at vi alle har gode, tydelige og klare retningslinjer for hva som grunnleggende sett er riktig og galt, godt og ondt. Vi er resultatet av våre handlinger, stort sett. Handlingene våre må være gode og rause. 

I et sekularisert samfunn er ikke veien så lang til å si «alt er tillatt». Handlinger, uetiske handlinger, relativiseres. Dette gjøres også i såkalte kristne land. Men den som tror oppriktig og ærlig, frastår fra å utføre onde handlinger, for gjør han det, vil hele samvittigheten og eksistensgrunnlaget plage og tære på han.