For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Mellom kristen tradisjon og liberal sekularisme

Kan den såkalte toregimentslæren begrunne en politisk liberalisering av KrF?

Publisert Sist oppdatert

Temaet har vært oppe til offentlig drøfting som en del av ideologidebatten i KrF. (Andreas Skulstad og Morten Dahle Stærk i Vårt Land og på Verdidebatt). Det er ikke overraskende siden denne læren gir prinsipper for det kristne syn på politikken.

Det er også det underliggende tema i diskusjonen om utviklingen i KrF mellom Aud Kvalbein og Nils-Petter Enstad (Dagen 13, 18, 27/7). Toregimentslæren, som ble utformet i senantikken av kirkelæreren Augustin, fikk en renessanse innen luthersk teologi på 1900-tallet.

Vekten ble da lagt på å skille mellom det verdslige regimentet (ved øvrighet/stat) og det åndelige (ved kirken), slik at statsstyre ikke ble avhengig av at kirkelige autoriteter legitimerte dens politikk.

Powered by Labrador CMS