| Andakt
Mattitja …
Boken har du så kjær. Du holder den så høyt. Men så kommer du til alle disse endeløse listene med navn. Noen kjente. Men de aller fleste ukjente. For oss. I mosebøkene. I krønikebøkene. Hos Esra og Nehemja. Og til og med i evangeliene. Og hos Paulus i romerbrevets 16. kapittel. Det er jo rene folkeregisteret.
Kanskje har du som meg, tidvis lest meget raskt når du møter disse opplistingene? Kanskje har du rett og slett hoppet over det? For det er – for å være ærlig, ofte litt langdrygt og kjedelig lesning. Det har så lite med meg å gjøre. Dessuten er det jo bare navn. Har jeg tenkt.
Hva om det var mitt navn som sto i Boken? Eller en i min familie? Det hadde gjort saken annerledes. For alle blir interessert når ens eget navn står oppskrevet. Ja, gjør det meg ikke ekstra godt når noen snakker til meg, og nevner mitt navn?
Men navnene forteller meg at Bibelen ikke er oppdiktning. Det er historie. Det er en lang frelseshistorie. En historie som involverer mennesker med virkelige, levde liv. På godt og vondt. Og en Gud som kjenner hver enkelt.
Navnene representerer mennesker. Og mennesker er viktig for Gud! Og for hans tjenere. Det er mennesker med navn Gud forløser og frelser. Hvis de lar Ham. Han som kjenner hver enkelt av oss ved navn. Som vet om mennesker som levde opp til sitt navn. Og mennesker som fikk et nytt navn.
Mattitja har du ikke hørt om. Ikke hadde jeg det heller. Men er det ikke en vakker ting at 1. Krønikebok 9,31 sier: «Mattitja, en av levittene, korahitten Sallums førstefødte sønn, hadde ansvaret for bakverket.» Det vil si: Han bakte sikkert skuebrødene som ble brukt i tempelet. Det var det oppdrag Gud og hans menighet hadde gitt ham. Og han var trofast i det. Hans navn finner altså Bibelen verdt å nevne.
Kanskje har du «et ukjent navn». Det vil aldri bli skrevet noen bok om deg. Du vil gå inn historien som en ganske ukjent person, i ditt slektsledd. Men ukjent er du ikke for alle. Og slett ikke for Gud. Uviktig nå er du ikke! Det viktigste er at du er kjent av Ham. Og har ditt navn skrevet inn i Livets bok og nevnes i himmelen av Ham.
Kanskje har du heller ikke en «stor» tjeneste. Etter menneskelig målestokk. Du sørger kanskje for brødet i Guds hus. Til det som er gudstjenestens høydepunkt. Slik har du en tjeneste som ligner på Kristus sin. Som sørger for brød, til sitt hus.
Og ber du for andre, ligner du også på Kristus, som ber for oss.
Dette er ikke små ting. Tvert imot.
Neste gang, når du leser folkeregistre i Bibelen, les litt saktere. Kanskje vil du oppdage mange underlige og store ting om slekten til din Frelser. Og la det minne deg om at navn er viktig. For det er navn Han frelser. Fordi mennesker er viktig for Gud.
La det minne deg om at små ting gjort trofast i Kristi navn, er stort. Og viktig.
På min huskeliste har det lenge stått det at jeg skal øve meg på navn i menigheten. Håper jeg klarer å prioritere det litt denne uken.