| Debatt
Målet var en jødisk stat - ikke bare et kultursenter
UAVHENGIGHET: Da den bristiske mandatperioden var over, ble Israel erklært som en suveren og uuavgengig stat. Til venstre statsminister David Ben Gurion.
AP / NTB
Under overskriften «Hvem har egentlig rett til Palestina» svarer Shoaib Mohammad Sultan på mitt innlegg «Hvem har nasjonal rett til Palestina?»: «Hvis en stat allerede var bestemt i 1920, ville det ikke vært noe for FN å dele.» Her anvender han en ny uskreven lov om at det er FN som fastsetter landegrenser. Foreløpig gjelder denne loven kun Israel.
Videre skriver han: «San Remo-konferansen vedtok ikke en jødisk stat. Dette er ikke et tolkningsspørsmål, men ordrett tekst. Mandatet integrerte Balfour-erklæringen med mål om et nasjonalt hjem for det jødiske folk. Ikke stat, ikke suverenitet, ikke grenser.»
Han har rett i at det står «nasjonalt hjem», og ikke stat. Men dermed er ikke saken avgjort. For det er så nærliggende å forbinde dette ordet med nasjonalstat at vi må undersøke saken nærmere. Først må vi se på selve teksten. Der står det om etablering av et jødisk nasjonalhjem. Det peker i retning av en politisk størrelse. I Palestinamandatet bruker de ordet reetablering, altså å gjennomrette noe som tidligere har eksistert, og det taler enda sterkere om at det var en stat de mente.
