Luther – på godt og vondt
Er det mulig å se på Martin Luther både som antisemitt og som Guds redskap? På en og samme gang?
Om en måned går vi inn i Luther-året 2017. Vi skal markere at det er 500 år siden reformatoren Martin Luther offentliggjorde sine 95 trosteser, en handling som endret Europas historie. Og norgeshistorien.
Luthers reformasjon medførte at Europa-kartet måtte tegnes på nytt. De nordiske landene skiftet statsreligion fra romersk katolisisme til evangelisk-luthersk tro. Det var en dyptgripende endring som vi neppe kan overvurdere betydningen av. Dette religiøse skiftet har preget og formet det moderne Norge. Gjort oss til de vi er.
Reformasjonen representerte en åndelig vårløsning her i det kalde Nord-Europa. De sentrale trossannhetene «nåden alene, troen alene, Skriften alene» ble gjenoppdaget. Reformasjonen la grunnlaget for den åndelige friheten og trosfriheten som vi nyter i dag. Og den demokratiserte troslivet vårt. Folk fikk anledning til å lese Guds ord selv, på sitt eget språk. De tallrike folkevekkelsene som har gått over Norge særlig i de siste par hundreårene, er også en frukt av lutherdommen.
