| Debatt
«Like viktige jobber» er et umulig regnestykke i lønnsdebatten
LØNN OG JOBB: Lønn reflekterer i stor grad tilbud og etterspørsel, kompetanse, ansvar, utdanning, og ofte også risiko eller ubehag knyttet til arbeidet, skriver John G. Robertsen.
Privat
Når stortingsrepresentant Sofie Marhaug og partiet Rødt snakker om «Forskjells-Norge», trekker de ofte fram at kvinner angivelig bare tjener 85 prosent av menn, selv når de utfører «like viktige jobber». Denne påstanden er ikke bare en forenkling av en kompleks problemstilling, men den bygger også på et premiss som i praksis er uhåndterlig og potensielt farlig for et velfungerende arbeidsmarked.
La oss først ta fatt i forestillingen om «like viktige jobber». Hvem, og med hvilken autoritet, skal kunne avgjøre den relative viktigheten av ulike yrker? Er en sykepleier viktigere enn en ingeniør? En renholder viktigere enn en lærer? Slike verdifastsettelser er ikke bare subjektive, men de går også på tvers av grunnleggende prinsipper for lønnsdannelse i en markedsøkonomi.
Lønn reflekterer i stor grad tilbud og etterspørsel, kompetanse, ansvar, utdanning, og ofte også risiko eller ubehag knyttet til arbeidet. Å redusere dette til en subjektiv vurdering av «viktighet» er å ignorere realitetene i arbeidslivet.
