La livet få forkjørsrett
Faren er at det etableres en sløv konsensus, der vi ureflektert godtar det som er blitt vanlig å mene blant våre likesinnede.
Heftet « Elsket av Gud - fra en celle stor» kom som annonseinnstikk i Dagen og Vårt Land på fredag.
På nett: Her kan du laste ned heftet
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forfatter er pastor Torkild Masvie i Messiaskirken. Utgiver er Den Lutherske Kirke i Norge, der han er fungerende biskop.
Gjetter vi ikke mye feil, har heftet vært omsnakket og diskutert i ganske mange hjem i løpet av helgen.
Antakelig er mange ikke bare blitt engasjert, men også provosert. Form, ordvalg og framstilling vil det alltid være forskjellige meninger om.
Enkelte av standpunktene vil også være kontroversielle, selv blant aktive kristne. Men det er viktig å spørre seg selv og andre hvorfor det er slik. Utfordringene i heftet bør nemlig ingen troende avfeie.
Hvordan tar vi gjennom våre egne holdninger og valg vare på det minste og mest sårbare livet Gud har skapt, det ufødte?
Det klassiske kristne synet på livets ukrenkelighet innebærer at det skal vernes fra unnfangelsen til en naturlig død. Vi lever i en tid da grensene på dette feltet er blitt flyttet og stadig flyttes i et voldsomt tempo.
Gjennom mer enn tre tiår år har vi hatt en fosterdrapslov som gjør at det årlig avsluttes rundt 15.000 liv i mors mage i helsevesenets regi. Den teknologiske utviklingen har dessuten gitt oss kunnskap om livet som åpner for å sortere bort barn med «uønskede» egenskaper,
Men utfordringene stopper ikke der. Medikamenter som kan ha en aborterende virkning, er kommet i mange utgaver og gjort tilgjengelige for folk flest. Alternative måter å sette barn til verden er også blitt utbredt. Det gjør at vi må ta stilling til hva vi kan benytte oss av og hva vi ikke kan gå god for.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I etiske spørsmål er det alltid lettest å være enig med flertallet. Og hvis man tilhører en mindretallsgruppe, er det også lettest å slutte seg til majoriteten i denne gruppen.
Faren er at det etableres en sløv konsensus, der vi ureflektert godtar det som er blitt vanlig å mene blant våre likesinnede. Men dette er ikke en forsvarlig måte å håndtere etiske spørsmål.
Vi bør ikke ta for gitt at det som er etablert praksis og gjengs holdninger, nødvendigvis er rett, heller ikke i kristne miljøer. Hver enkelt har ansvar for å skaffe seg best mulig informasjon, tenke grundig gjennom den og følge samvittigheten når vi skal ta etiske valg.
Valg som gjelder liv og død for andre, står i en særklasse i så måte.
Noen ganger må vi leve med at det er vanskelig for kristne å komme til full enighet. Det er ikke alltid vi kan lese et entydig svar på hva som er rett ut fra Bibelen.
Forskjellige hensyn må ofte veies opp mot hverandre. Det gjør at vi må øve oss i å være ydmyke og lyttende. Men i spørsmålene som vi her snakker om, er det viktig å ha et grunnleggende prinsipp: Livet skal ha forkjørsrett.
Det går an å bli misforstått hensynsfull, ikke minst overfor seg selv. Ønsket om å gjøre livet godt og greit for egen del kan sette oss i fare for å svikte den svakeste parten.
Så lenge en etisk problemstilling bare gjelder andre mennesker, er det lettere å ha sterke og klare meninger. Vanskeligere blir det når spørsmålene angår oss selv og får konsekvenser for vårt eget liv. Men det er nettopp der vår moralske ryggrad settes på prøve.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Først og fremst må vi feie for egen dør. Mer enn noen gang er det behov for sindig og alvorlig ettertanke om det personlige ansvaret vårt for å verne om ufødt liv.