Utfordringer til Bioteknologi-nemnda
Transhumanisme, foster- diagnostikk og forskning til gode for fattige land bør prioriteres, mener forskere i medisinsk etikk.
Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Tidligere medlem av Bioteknologinemnda.
- Nemnda bør fortsette å prioritere informasjons- og opplysningsarbeidet hva angår bioteknologi. De burde satse mer på barn og unge, helt ned i førskolealder, for det er de som i framtiden vil komme til å nyttiggjøre seg disse teknologiene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- I tillegg bør nemnda prioritere arbeidet med de globale utfordringene bioteknologien representerer, ikke minst spørsmålet om hvordan fruktene av bioteknologisk forskning og utvikling bør fordeles, slik at også fattige land kan nyttiggjøre seg dem, sier han.
Morten Magelssen, doktorgradsstipendiat i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
- Nemnda skal ta stilling til nye teknikker for fosterdiagnostikk ved blodprøve av mors blod (NIPD). Jeg håper dette vil åpne for en bred og fundamental diskusjon om fosterdiagnostikkens plass i vårt samfunn. Et grunnleggende spørsmål er: Bør gravide ha rett til informasjon om fosterets gener og sykdomsdisposisjoner, og rett til abort i tilfelle avvik?
- Nemnda bør også sette i gang en offentlig debatt om transhumanisme, det vil si det å forbedre menneskets egenskaper ved bruk av ny teknologi. Det kan dreie seg om å forbedre gener, øke intellektuell kapasitet, eller å bremse eller eliminere aldringsprosessen. Nye muligheter er på trappene, og en offentlig samtale om hva som er til menneskers beste, og hva som er til skade, bør begynne snarest mulig.
