HALVPARTEN: For KrFs del sitter det nok lenger inne å gi opp målet om 55 prosent kristendom i faget. Imidlertid trenger det ikke å være noen dramatisk forskjell mellom 55 prosent og omlag halvparten. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KrF og KRLE
Vi merker oss med glede at signalene om at samtalene mellom KrF og regjeringen ser ut til å kunne resultere i en styrking av RLE-utdanningen.
Da regjeringspartiene, Kristelig folkeparti og Venstre etter valget i fjor ble enige om en samarbeidsavtale, var endringene i RLE-faget en av de KrF-seirene som fikk mest oppmerksomhet. «RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres», heter det i avtalen. Begge disse punktene ble oppfattet som seire for Kristelig Folkepartis forhandlere. Navneendringen har først og fremst symbolsk betydning, mens enigheten om minst 55 prosent kristendom i faget er mer substansiell. Dette falt i dårlig jord både hos en del lærere og på den politiske venstresiden. Under NRK-debatten kort tid etter at avtalen ble klar, gjorde KrF-nestleder Dagrun Eriksen en beundringsverdig innsats for å nedtone dramatikken i endringen. Avtalen ble av noen fremstilt nærmest som at nå skulle landet tvangskristnes på nytt.
LES OGSÅ: Dropper 55 prosent kristendom
Det er lang vei både fra dagens RLE-fag og det kommende KRLE, til det gamle kristendomsfaget. Og det er ingen tvil om at de endringene Kristelig Folkeparti har fremforhandlet, er vesentlig mindre enn det mange av partiets velgere primært hadde ønsket. Det er imidlertid nødvendig å ta realitetene innover seg, og arbeide med utgangspunkt i den situasjonen som finnes.
