GJERNINGER: Ortodokse kristne er ikke så bekymret for å blande tro og gjerninger og bruker begrepene på en annen måte enn mange kristne er vant til, skriver fader Theodor Svane.
Adobe Stock
Korset og frelsen
Ortodokse kristne er ikke så bekymret for å blande tro og gjerninger og bruker begrepene på en annen måte enn mange kristne er vant til.
Takk til Øystein Johnson for hans respons på Dagen-spalten «I fokus» av undertegnede som stod på trykk 13. september. Johnson stiller et godt spørsmål, i en fin tone og jeg oppfatter at han finner mye han er enig i til tross for at han fant følgende utsagn i teksten vanskelig: «Hver enkelt kristen har fått sitt eget personlige kors som vil bringe frelse til den troende dersom det omfavnes.»
Johnson stiller så spørsmålet: Kan det personlige korset virkelig bringe frelse? Om så er tilfellet blir det for gjerningsorientert for ham, og han mener utsagnet «smaker således av en viss egenhjelp i frelsens sak.»
Når jeg leser innlegget virker det som at vi særlig forstår begrepene tro, gjerninger og frelse forskjellig. Innlegget hans aktualiserer således flere ting. Fremst av dem er spørsmålene hva er frelse og hvordan frelser Gud.
