Kirken må kjempe mot klimaendringene

Omsorg for skaperverket ligger i hjertet av kirkens misjonsoppdrag, skriver Rev. Dr. Wakseyoum Idossa, president i den evangelisk-lutherske kirken Mekane Yesus i Etiopia.

Med de pågående klimaendringene er jorden i ferd med å miste sin evne til å opprettholde liv og menneskelig fellesskap. Forurensning, forringelse av naturressurser og tørke fører til voldelige konflikter, økt urettferdighet og økosystemenes kollaps. Dette er en konsekvens av menneskets manglende respekt for og misbruk av miljøet. Det er en konsekvens av menneskers synd.Som kirke kan vi ikke late som om dette ikke angår oss. Vi deler konsekvensene av klimaendringene, på samme måte som vi deler ansvaret for at problemet har oppstått.

I luthersk tradisjon lærer vi at mennesket er skapt i Guds bilde. Det innebærer at mennesket har et medansvar som arbeidere og kultivatorer i Guds kontinuerlige skapergjerning. Gud, som skaper og opprettholder, er involvert i alt som skjer i skaperverket (Matt 6:26-30, Job 38). Han møter oss der vi bor, gjennom hans gaver fra jorden. Vi er uløselig forbundet med hele skaperverket, for vi er formet av jorden.

Mennesket har fått i oppdrag fra Gud å råde over jorden. Det er et hellig ansvar. Det innebærer ikke at mennesket har rett til å misbruke skaperverket, som vi selv er en del av. Vi mennesker eier ikke jorden, vi låner den og forvalter den. Vi er kalt til «å dyrke den og passe den» (2. Mos 2:15). Men framfor å følge Guds befaling om å tjene skaperverket, har mennesket gjennom syndefallet gjort opprør mot Gud og skaperverket. Synden skiller altså ikke bare mennesket fra Gud, men fra hele skaperverket. Skaperverket, som vi skulle tjene, utnytter vi i stedet for vår egen vinning. Forurensning av luften, overutnytting av ikkefornybare ressurser, tap av artsmangfold, ødeleggelse av naturlige habitater, skoghugst og erosjon som truer landbruket og den globale oppvarmingen som truer jordens stabilitet: Alle disse klimaødeleggelsene er et resultat av menneskers synder, av vår grådighet. Derfor må kirken slutte rekkene med alle andre aktører som kjemper for miljøsaken og arbeide hardt og selvoppofrende i kampen mot klimakatastrofen som truer allerede i vår generasjon.

Den evangeliske kirken i Etiopia, Mekane Yesus, tar klimasaken på alvor, ikke minst fordi vi ser at klimaendringene og naturforringelsene går hardest ut over de fattige og mest marginaliserte gruppene i vårt eget land. Det er et spørsmål om rettferdighet. I alt Mekane Yesus gjør, enten vi kaller det for evangelisering eller diakoni, er forbedring av forholdene i lokalsamfunnene hvor kirken er til stede en viktig dimensjon av arbeidet. Dette er en del av vår holistiske forståelse av evangeliet, at kirken skal engasjere seg og formidle frelse i menneskers liv og miljøet vi lever i og av, her og nå. Frelse kan ikke reduseres til en individuell sak. Frelse innebærer gjenoppretning og forsoning av hele Guds folk og kosmos, miljøet. På samme måten som skaperverket omfatter både menneske og natur, må frelsen omfatte begge deler.

Ingen aktører har større potensial til å mobilisere på vegne av skaperverket enn kirken. I vår kirke veileder vi menighetene til å ta ansvar i sine lokalmiljø, som mennesker som har fått sine synder tilgitt og mottar styrke fra Gud til å tjene hele skaperverket. Menighetene i Etiopia driver holdningsskapende miljøarbeid som går langt utover forkynnelse og undervisning, for eksempel i form av skogvern, skogplanting og å beskytte matjorden mot overbeskatning og erosjon. Kirkens bidrag kan virke lite sammenlignet med våre myndigheters innsats mot klimaendringene. Men kirkens bidrag er unikt, fordi det er forankret i Bibelens budskap om å verne om skaperverket. Vi tjener skaperverket fordi Gud har kalt oss til å gjøre det. Det er en del av kirkens misjonsoppdrag å vise omsorg for skaperverket, som nå er fanget av syndens destruktive krefter, med håp om at hele skaperverket vil kjenne friheten som venter (2. Pet 3:13).

Vi har nådd et veiskille. Vi hører klageropet fra skaperverket. Jordas framtid er truet. Vi har evnen til å redde eller ødelegge skaperverket. Det er vårt valg. Men vi har blitt kalt til tjenere, til å forvalte og beskytte Guds skaperverk. Måtte Gud gjøre sin kirke til et redskap til å kjempe for miljøet.