UENIG: Det er greit å være uenig i avgjørelsene til myndighetspersoner, noe annet er det å tillegge onde intensjoner uten særlig grunnlag for det, skriver Olaf Engestøl.

Kast ikke dine perler for konspirasjonsteorier

Sannhet er viktig, spesielt for oss som følger han som er veien, sannheten og livet. Da bør vi være forsiktige og etterrettelige 
i hva vi sier, og hva vi deler videre på sosiale medier.

Konspirasjonsteorier kan rette seg mot de avmektige, og et av de mørkeste kapitler i kirkens historie er nettopp dette.

Blodsanklagen om at europeiske jøder kidnappet kristne barn for å drikke blodet deres i sine ritualer, ikke så ulikt Qanon-teorien som var knyttet til stormingen av kongressen i USA.

Dette ble et påskudd for de forferdeligste ting gjort mot det jødiske folk, og i etterkant en påminnelse på hvor farlige konspirasjonsteorier kan være.

Likevel retter konspirasjonsteorier seg ofte mot de mektige, det være seg politikere, vitenskapsfolk, medier eller internasjonale selskap. Bibelen lærer oss å adlyde og anerkjenne myndighetene.

Avgjørende i dette er Rom 13, der vi leser:«For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt»

Med dette gir den kristne tro et helt annet grunnlag for tillit til myndigheter enn noe annet livssyn.

Dette kan være vanskelig å tro på i en tid der et stort flertall av stortingsmedlemmene åpner opp for abort og stadig flere lokalpolitikere ønsker å nekte støtte til organisasjoner som fremmer et kristent syn på samliv.

Likevel ble versene skrevet til romermenigheten under sterk forfølgelse av den gale keiser Nero. Vel er det kjipt å minste noen tusen i støtte, men det er en helt annen sak å bli løvemat i Colosseum.

Var Nero innsatt og bestemt av Gud, ja da er det lite problem at Joe Biden og Erna Solberg er det.

Var det å sette seg opp mot Nero å gå imot Guds vilje, da skyller vi våre myndigheter et utgangspunkt av tillit fremfor å fremme konspirasjonsteorier om dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Luthers lille katekisme leser vi i forklaringen til budet «du skal ikke lyve»:«Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, ikke sviker ham eller taler ondt om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening.»

Et avgjørende kjennetegn på konspirasjonsteorier er en antatt dårlig intensjon, altså at ting tas nettopp i verste mening.

Et eksempel er tanken om at antallsbegrensningen på arrangementer ikke skyldes ønske om å spare liv og helse, men å hindre kristne fra å samles.

I få sammenhenger er forklaringen så aktuell som i møte med konspirasjonsteorier. Det er også en god oppsummering av hva Bibelen lærer oss om vårt forhold til sannhet, og tanker om våre medmennesker.

Det er greit å være uenig i avgjørelsene til myndighetspersoner, noe annet er det å tillegge onde intensjoner uten særlig grunnlag for det.

Sannhet er viktig, spesielt for oss som følger han som er veien, sannheten og livet. Da bør vi være forsiktige og etterrettelige i hva vi sier, og i hva vi deler videre på sosiale medier.

En person som har et lettfeldig forhold til sannhet på ett område, har det gjerne også på flere. Slik Bibelen lærer oss er sannferdighet et avgjørende karaktertrekk.

Forspiller vi vår tillitt med å dele konspiratoriske clickbait-artikler som enkelt kan tilbakevises, svekker det vårt kristne vitnesbyrd.