Kaotisk i teologidebatten

Det begynner å bli kaotisk i teologidebatten som pågår. Nå er det arvesynden og menneskets natur (det falne menneske) som både katolske og lutherske teologer ikke vet hva Luther lærte om. Når Bygstad så klart og tydelig sier at det falne mennesket mangler evnen til å forstå evangeliet, så avviser Dag Øivind Østereng dette som luthersk, ikke som katolikk, men som utdannet luthersk teolog.

I Dagens facebook-kommentar, har Odd Sverre Hove en klar redegjørelse om arvesynden, og lutherdommens avvisning av Flacius' overbevisning, om at arvesynden er det samme som menneskets fordervede natur og vesen. Og flertallet gikk for at mennesket etter syndefallet vedblir å være en forskjell mellom menneskets skapte natur og vesen på den ene siden og arvesynden på den andre siden.

Dette var en prosess, å skille «kjødet» med begrepene «substans og «aksidens» som ble vedtatt etter Luthers død, og av den grunn er det tvilsomt om dette var Luthers overbevisning ut fra Skriften. Jeg tror det ikke. Grunnen for det ligger klart i Skriften. Jesus sier i Joh 3,6: «Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.» Vi har ellers utallige gudsord som bekrefter Flacius overbevisning; Sal 62,10; Jer 17,9; Rom 7,18 osv.