Julemoral

Det er grunn til å vurdere om frykten for moralisering har ført til at vi vegrer oss for å snakke om moral.

Tunsberg-biskop Per Arne Dahl hadde et lesverdig førjulsbrev på trykk i gårsdagens avis. Han tok til orde for å begrense inntaket av alkohol, for å redusere kjøpepresset og for å ta imot Guds under. Det er tre ganske ulike anliggender, men alle tre har høy relevans i forbindelse med høytiden vi har foran oss.

Julen er forbundet med idyll på mange områder. Mange gleder seg over fellesskap med nære og kjære, vi spiser god mat sammen, og vi uttrykker at vi setter pris på hverandre ved å gi hverandre gaver.

Samtidig gir julefeiringen på mange måter også glimt inn i hvilke verdier som styrer oss og hva vi navigerer etter.

Det er ikke vanskelig å slutte seg til biskopens anbefaling om å vise ærefrykt for både livet og kjærligheten til barna ved å redusere inntaket av alkohol.

Frykten for å fremstå moralistisk må ikke føre til at vi som samfunn ikke våger å snakke om alkoholens store skadevirkninger. Det ville i så fall være et svik ikke minst overfor de mange barna som lider under foreldrenes alkoholmisbruk.

Vi trenger stadig en nøktern og faktabasert debatt som kan bidra til at færre barn gruer seg til jul.

Det er også grunn til å tenke nøye gjennom hvilken rolle pengene har fått i julefeiringen. Det er i seg selv en utmerket skikk å gi gaver til dem vi er glade i. Men vi bør som samfunn også tenke gjennom hva det gjør med oss når pengegaloppen fører med seg et kjøpepress som verken er sunt på kort sikt eller bærekraftig på lang sikt.

Biskopens avsluttende punkt er det aller viktigste. Når dette er etablert, fremstår de andre to også i sitt rette perspektiv.

Julen er aller mest en verdifull anledning til å minnes Guds uutgrunnelige gave til menneskene. Også i møte med samtidens forventninger kan vi hvile i den betydningen julens hovedperson har både for høytiden og for årets øvrige dager.

Mange kan føle at det blir ekstra vanskelig å strekke til i julen. Opplevelsene av omgivelsenes forventninger kan legge stein til byrden for mange som allerede synes hverdagen er krevende nok. Da er det befriende å huske på at det er «bedre å ta imot enn å ta seg sammen», som biskop Dahl skrev det i går.

Det er alltid en fare for at juletaler kan bli i overkant svulstige, og preget av fromme intensjoner som neppe blir realisert. I ironiens tidsalder kan det også være fristende å skyve alvoret foran seg. Det ville imidlertid være en vinning for fellesskapet hvis vi våget å slike hilsener som den Per Arne Dahl har kommet med, faktisk utfordre hvordan vi tenker, hvordan vi lever.

Det er grunn til å vurdere om frykten for moralisering har ført til at vi vegrer oss for å snakke om moral. For selv om samfunnet har blitt mer mangfoldig og vi omgir oss med mennesker som har ulik bakgrunn, opphører ikke behovet for å fremelske det gode.

Julen er derfor en verdifull anledning til å stanse opp, betrakte Guds under, og la dette inspirere oss til å leve annerledes.