Hvem skal være herre i Herrens hus?
Ideen om at det er lurt å bygge flerbrukshus som skal romme både kultur, kirke og livssynsnøytrale rom, brer om seg. Den er blitt godt hjulpet av skral kommuneøkonomi. Torsdag satte Kirkerådet foten ned.
Det er på høy tid at kirkens ledende organer tar tak i saken og presiserer hva et kirkebygg er og kan brukes til. Selv om kirkeloven er klar, har det skjedd utglidninger de siste årene. Geilo har allerede fått sin kulturkirke med livssynsnøytralt rom og veksling mellom vigslet og ikke-vigslet hovedsal. For bare en uke siden gav Kulturdepartementet én million kroner til livssynsnøytralt seremonirom i et nytt kirke- og kulturhus i Spikkestad.
Nå viser det seg at det livssynsnøytrale rommet på Geilo blir lite brukt. Likevel er det ikke vanskelig å se for seg at det kan bli gnisninger mellom folk med ulike livssyn i slike flerbrukshus. Som når Humanetisk Forbund er skeptiske til kors på utsiden av det planlagte bygget i Spikkestad. Det er heller ikke vanskelig å se for seg at det er de kristne brukerne som blir presset til å dempe sine uttrykk. Selv om toleranse er et høyt skattet ideal i våre dager, ser vi ofte at kravet om toleransen har en slagside.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi kommer ikke bort fra at kommuneøkonomien tvinger oss til å gjøre tøffe prioriteringer. Ulike behov vil ubønnhørlig bli veid opp mot hverandre. Vi ser allerede at det bygges få nye kirker. Det er ikke lett for en menighet å få gehør for at det bør bygges ny kirke, hvis konsekvensen blir at skolebarn må få undervisning i brakker, fordi skolen er for liten.
For menighetene blir utfordringen uansett å drive så godt arbeid at folk ser at det virkelig er behov for en kirke. Symbolbygg som ikke gir mening for folk flest vil ikke bli prioritert i knappe budsjetter.
Saken viser også at hvis menighetene vil være herrer i eget hus, må de ta større ansvar for huset selv. Og det er trolig bra, for det er ikke lett å være herre i et flerbrukshus.
