Jon Kvalbein, kirken og migrasjonen
Med kulerunde øyne leser jeg følgende i Dagen 4. oktober:
«Nordmenn var velkommen til Amerika da nøden var stor i Norge. Flyktninger som krysset grensen til Sverige under krigen, ble godt mottatt» (anmeldelse av bok).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvordan er det mulig av en intelligent og velskolert kulturpersonlighet som Jon Kvalbein å argumentere så lite sakssvarende?
Da nordmenn kom til Amerika, kom de ikke til en fullt møblert leilighet og med et betydelig antall dollar inn på konto hver måned. De bodde i jordhytter og gisne koier og var helt overlatt til seg selv. Et blodslit lå foran dem.
Nordmenn kom til samme kultur og tilnærmet samme språk da de krysset grensen til Sverige under krigen, og de vendte hjem igjen da freden kom.
Kvalbeins lettvinte argumentasjon synes å være utbredt blant kristne.
«Kirken tok imot flyktningene med åpne armer, også muslimske», skriver Terje Tvedt i sin meget leseverdige bok «Det internasjonale gjennombruddet». (Boken ble dels latterliggjort, dels tiet i hjel.) Dette til tross for at kristenheten hadde ligget i ideologisk og noen ganger militær strid med islam i 1400 år! (s. 200)
De som har fått lovlig opphold i landet, skal møtes med respekt og kristen nestekjærlighet, og jeg er sterk motstander av enhver form for rasisme. Ja, mange muslimer er fredelige, men de har sin tro og sine tradisjoner med seg, og vi får parallelle samfunn.
Selv en moderat innvandring, dels med lav kompetanse, truer velferdsstaten. Det er ingen tjent med, heller ikke våre nye landsmenn.
