PARTISANER: I Hviterussland klarte partisangrupper å redde minst 1.200 jøder av begge kjønn, både voksne og barn. Bildet viser jødisk-litauiske partisaner fra gruppen «Hevnerne» fotografert i forbindelse med frigjøringen av Vilnius i 1944.

Jødisk kamp mot jødeutryddelsene

Viktig dokumentasjon i en tid med stadig pågående konflikter.

Fra august og frem til 8. januar 2017 har Wienerbiblioteket og arkivet i London en utstilling som fokuserer på jødisk motstand mot jødeutryddelsene. Interesserte kan koble seg opp til utstillingen på wienerlibrary.co.uk/Jewish-Resistance.

Biblioteket og arkivet inkluderer omfattende samlinger om jødeutryddelsene og de nazistiske forfølgelsene.

Materialet fra utstillingen er hentet fra bibliotekets samlinger. Kuratoren for utstillingen dr. Barbara Warnock forteller i en kort film historien bak utstillingen og de samlingene den baserer seg på.

For de som har mulighet til å besøke London er det mulig å bestille tid til å se utstillingen på nettet. Covid-restriksjonene gjør at det er begrenset adgang.

En rekke foredrag om den jødiske motstanden er koblet til utstillingen. Foredragsholderne er fra forskere på jødeutryddelsene.

Det har vært omtale av utstillingen i britiske og tyske media blant annet en artikkel i Guardian med tittelenUntold stories of Jewish resistance revealed in London Holocaust exhibition. Det er en illustrerende tittel. Mange av historiene som fortelles har aldri vært offentliggjort tidligere.

Under krigen var det en rekke jødiske motstandsgrupper, motstandshandlinger og redningsaksjoner. Mange deltok også i andre motstandsgrupper.

I Norge var også flere jøder aktive under krigen og det er flere eksempler på dem som deltok i væpnet kamp på alliert side og i de svenske polititroppene.

Et eksempel er Herman Becker fra Stavanger som omkom etter et flyangrep på Gestapo hovedkvarteret i København.

Hele familien hans ble utryddet under jødeforfølgelsene. Et annet eksempel er to brødre av familien Glott fra Oslo. Den ene deltok i politistyrkene i Sverige og den andre i de allierte styrkene i England. De kom fra en av familiene der alle overlevde krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Utstillingen i London setter søkelys på motstandskampen på kontinentet, ghettoen i Warszawa og i de østlige delene av Europa. Motstandsbevegelsene drev både med væpnet motstand, organiserte kulturelle tiltak, utdanning og smugling av mat. Selv i dødsleirene klarte de å organisere væpnet kamp og motstand.

De var også viktige for å samle inn dokumentasjon om overgrepene. Det fikk stor betydning under rettsoppgjørene etter krigen og for å dokumentere hva som hadde skjedd.

For mange som mistet sine var det viktig å vite hva som hadde skjedd. Etter krigen ble det lagt lokk i Øst-Europa på mye av motstandskampen fordi den ideologisk sto fjernet fra den kommunistiske.

Et eksempel på en av motstandskjemperne som blir portrettert i utstillingen er Tosia Altman (1919-1943) som fungerte som kurer for motstandsbevegelsen både til ghettoen i Vilnius og Warsawa.

Hun smuglet våpen, eksplosiver og beskjeder ut og inn i den lukkede ghettoen i Warsawa i tiden før den ble helt utslettet.

Hun klarte seg lenge fordi hun utga seg for å være en polsk avstamning, men omkom i fangenskap etter å ha blitt skadet i en brann etter flukt gjennom kloakkene fra Warsawa ghettoen. Tosia hjalp en rekke jøder til å finne skjulesteder og regnes som en av de store heltene i motstandskampen.

Et annet eksempel er Bielski-brødrene i Hviterussland som organiserte partisangrupper og som klarte å redde minst 1.200 jøder av begge kjønn, både voksne og barn.

Ennå et eksempel er den senere prisbelønte poeten Adam Kovner (1918 – 1987) som er berømt for sitt manifest der han manet til motstand i ghettoen i Vilnius.

Han klarte å flykte og ble aktiv som sovjetisk partisan. Senere ble han aktiv kampen for opprettelsen av staten Israel. Han var viten i saken mot Adolf Eichman.

Utstillingen inkluderer også hemmelige dagbøker, dokumentasjon av religions utøvelse i konsentrasjonsleirene og dokumentasjon som ble gravd ned i Auschwitz og som senere ble funnet. Wienermuseet fortjener anerkjennelse for utstillingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den er viktig dokumentasjon i en tid med stadig pågående konflikter. Selv om det er vanskelig å besøke utstillingen og samlingene, oppfordres alle til å se på den på nettet.