Jesu hovedoppgave

Innledningen til Hebreerbrevet tegner en skisse av Jesus. Den viser Ham 

• som hovedaktør ved skapelsen, 
• som bæreren av Guds herlighet, ja, som Gud selv midt iblant oss, 
• som oppholderen av alle ting. 

Så kommer noe helt avgjørende i skisse-tegningen. Det gjelder vår frelse. Følgende omtale av Jesus er derfor den aller viktigste. «Da han hadde fullført renselsen for våre synder …» (1,3).

Jesus skulle fullføre noe. Ikke for englene, men for oss. Det var for oss han kom julenatt. Og det var for oss han fikk «bruksnavnet» Jesus. Et himmelsk sendebud sa til Josef, Marias mann: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21). 

Josef skjønte nok ikke helt hva dette innebar. Men i Betlehem ledet han likevel en unik navneseremoni da han sa: «Du skal hete Jesus.» Kanskje føyde han til; «for du skal frelse oss fra syndene våre».

Nettopp dette er også så sentralt i Hebreerbrevet. Overalt. Jesus-tegningens hovedbudskap er at han kom for å fullføre noe. Han fullførte det som måtte til for at Gud skulle tilgi oss. I Kristus er det ingen fordømmelse (Rom 8,1). Ved troen på Jesus renses vi og blir stående «ren og rettferdig» for Gud. 

Han, den evige, som skapte verden, og som bærer alle ting, fullførte det som måtte til: Renselsen for våre synder. Nå får jeg være et fritt Guds barn. Renset fra all urenhet. 

Ikke rart at det er så mye lovsang der evangeliet får gjennomslag!