| Debatt
Jeg tror ikke på Gud, men har lett etter Jesus i sommer
RETORIKK: Jo mer jeg leste evangeliene, desto vanskeligere ble det å kjenne igjen Jesus i retorikken til mange som hevder å tale på hans vegne, skriver Christian André Tunde Olowo.
Foto: Apriil
Jeg er døpt i Søreide kirke i Bergen og konfirmert i Åsane kirke. Likevel tror jeg ikke på Gud. Det har jeg heller aldri gjort, så langt jeg kan huske. Samtidig vokste jeg opp med søndagsskole, kristendom på barneskolen og bibelfortellinger som en naturlig del av oppveksten.
Kristendommen ble en del av kulturarven og tradisjonene mine lenge før jeg var gammel nok til å ta stilling til troen.
Jeg konfirmerte meg først og fremst fordi moren min visste hvor glad det ville gjøre mormoren min. Troen fant jeg aldri. Respekten for mennesker som tror, har jeg derimot alltid hatt – og til tider misunt. Kanskje fordi jeg, som så mange andre, har grublet over de store spørsmålene siden jeg var barn: Hvorfor gjør mennesker hverandre vondt? Hvor kommer godheten fra? Og hva er egentlig et godt liv?
