Jan Hanvold, oss andre, kritikk... og bibelord som legitimering

Når en kristen erfarer press og kritikk, så er det som velvandret og erfaren bibelleser lett å assosiere det man erfarer med bibelord.

F.eks. dette Jesus her sier i Matteusevangeliet:

“ Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.”

Dette bibelstedet viser faktisk Hanvold til i en av sine forsvarsprosedyrer på sin Facebookside. Men Jesus sier her tydelig at det er de som forfølges for JESU SKYLD (!) som regnes som salige og velsignede.

Altså: Ikke enhver (kristen) som kritiseres og forfølges av hvilken som helst grunn.

Noen og enhver kan altså som kjent erfare press og kritikk, saklig som usaklig. Og er man frontfigur og leder for en bedrift, næring eller menighet, så er en del av prisen å bli utsatt for desto mer oppmerksomhet enn andre.

Her kan man så erfare kritikk og få et fokus som oppleves vondt; ikke minst fordi det som skjer også river med seg elementer som kaster seg på med usaklige og primitive grep f.eks. i kommentarfeltene. Da blir det som kristen og ansvarlig en utfordring å sortere. Dvs ikke overse den berettigede kritikken gjennom å heller fokusere på den usaklige og primitive delen av den og vinkle det hele derfra.

Ordet “kritikk” betyr faktisk etymologisk det å “sondre”, “sortere”. Det finnes sunn og berettiget kritkk som usaklig sådanne. Jesus kritiserte da både titt og ofte det ene og det andre, spesielt der hvor noen tråkket feil og forsøkte å legitimere det ut fra Guds ord?

Dette betyr altså ikke at kritikk og press nødvendigvis eksisterer fordi (!) vi “ forfølges for Jesus skyld”. Kan hende har vi selv ansvar i ny og ne?

Også det mennesket som er kristent gjør feil og får legitim kritikk. Det hender altså faktisk at kritikken, eller deler av den, er berettiget. Og NB: Det er ikke (!) intensjonene, som kan være gode og berettigede nok, som nødvendigvis kritiseres: Men visse konkrete handlinger, dvs forekommende praksis.

Kritikk kan altså være både nødvendig, sunt og riktig; den kan i visse tilfeller sågar være et vekkende hint fra Herren selv. Om vi har forskanset oss bak en mur hvor Guds Ord benyttes i selvforsvar og som legitimering, så kan det i verste fall bli et misbruk som stenger Guds vekkende impulser ute. Da kan Han benytte elementer utenfra for å komme tilbake og inn igjen. Vi har alle små og store rifter, sår og skjønnhetsfeil. Heldigvis. Det er det som adler oss som menneske:

”There is a crack in everything. That’s how the light gets in.”

(Leonard Cohen)

Les også: