JUDEA: i dag mener betydelige deler av Vesten at Judea bør gjøres jøderent. Man går i realiteten inn for etnisk rensning av jøder fra deres historiske hjemland, som er gitt dem i henhold til internasjonal lov, skriver Dag Øyvind Juliussen. På bildet ser vi Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Ariel Schalit, AP Photo/NTB scanpix
Israels rett til landet
I den israelske valgkampen lanserte Benjamin Netanyahu at han vil hevde israelsk rett over de jødiske bosetningene/landsbyene i Judea og Samaria (Vestbredden). I kjølvannet av dette påstod ulike politikere at dette er i strid med internasjonal lov og rett. La oss minne om historien knyttet til Israels rett til landet.
Gjennom årtusener har dagens Israel enten vært under jødisk suverenitet, eller under skiftende riker og imperier. Det har aldri i historien eksistert en stat eller nasjon kalt Palestina. Navnet Palestina har i perioder vært en betegnelse på et område.
Før 1. verdenskrig eksisterte ikke de statene og grensene vi i dag finner i Midtøsten. Store deler av regionen var underlagt det tyrkiske imperium. Dagens Israel var under tyrkerne fra 1516 til 1918. Under den 1. verdenskrig kollapset det tyrkiske imperiet. I kjølvannet av dette ble alle stater i Midtøsten opprettet eller fikk sin uavhengighet helt frem til ut på 1970-tallet. Israel ble med andre ord opprettet i samme æra som da de arabiske statene ble etablert. Anklagene om at Israel er opprettet basert på vestlig imperialisme må derfor også ramme hele den arabiske verden.
Like fullt var det ingen av de arabiske statene som ved sin opprettelse var gjenstand for en så grundig folkerettslig prosess som staten Israel. Utgangspunktet for Israels opprettelse begynte for alvor med Balfour-deklarasjonen av 1917 hvor Storbritannia utrykte velvilje for at jødene skulle få tilgang til et hjemland i Palestina-området.
