Derfor er det feil å si at Israel okkuperer eget land

Under Debatt i Dagen 15. juli kritiserer Mads Nordtvedt et innlegg skrevet av Per Sverre Bårdsen – «Hvem sitt land okkuperer Israel?» Han sier Bårdsens argumentasjon, ved å vise til fredsoppgjøret for 1. verdskrig, er av «den type som propagandamaskineriet til Israel bedriver».

Men hva slags type syn står Mads Nordtvedt selv for, for han taler ikke om Judea, Samaria og at ingen arabere har noen gang styrt Palestina med Jerusalem til hovedstad, egen konge og regjering, opp gjennom tidene?

Hva er det da Mads Nordtvedt representerer med sitt syn på Israel, det vil vi høre mer om.

For han får en helside i den kristne avisen Dagen til en enkel propaganda for sitt liberale syn og kan fritt angripe og si at det er jødene som okkuperer palestinernes land. Da lurer vi på hvilket land han snakker om, for disse arabere har aldri hatt noe land? Men han føyer seg inn i den kritikk som til alle tider har eksistert i verdens kritikk av jødene, slik jeg viser i de fire følgende eksempler:

A: Han bruker den ene av de fire tidligere parters argumenter og prøver å rettferdiggjøre arabernes okkupasjon av Judea og Samaria, som han kaller Palestina. Av Albert Houranis bok «De arabiske folks historie» fra Gyldendal Norske Forlag 1994, leser vi om forskjellen på sunni og shia, om arabiske og tyrkiske muslimer som kjempet mot hverandre i de 400 år det store Osmanske Riket fra 1517 til 1917 (Allenby frigjør Jerusalem) bestod. Men alle disse islamske land har hatt felles ideologi og det er at Israel tilhører Allah, siden det har vært under islamsk herredømme.

Da Storbritannia fikk mandatet over Palestina, favoriserte de araberne, oljen, sjøveien til India, Australia via Suez og sviktet jødene, som innsettelse av jødehater Husseini til stormuftien av Jerusalem. Alle typer arabere fra mange land strømmet til Transjordan og Palestina fra 1920 -årene, særlig hos jødene fikk de jobb og demokrati.

B. Nr 2 av de 4 gruppene er Storbritannia og Frankrike sine roller etter 1. verdensskrig og det mandat de fikk av Folkeforbundet i San Remo 1920 - 23. De hevdet også sin interesse for Midtøstens rikdommer og var slett ikke positive til jødene som ville ha tilbake sitt gamle fedreland: Det hellige land fra kong David og Salomos tid.

Mange ganger ble jødene jaget ut av sitt land, men hver gang har de alltid vendt tilbake.

Mange ganger ble jødene jaget ut av sitt land, men hver gang har de alltid vendt tilbake i disse 3000 år, siden David gjorde Jerusalem til Israels hovedstad. Men hva gikk stormakenes politikk ut på: jo splitt og hersk! Da Kairomøtet i 1921 var over med sine tema, hadde daværende utenriksminister Churchill laget et nytt land av Israels gamle land, nemlig Transjordan - staten Jordan fra 1946. Da knuste England jødenes håp om å få sitt gamle område tilbake. Balfour og Allenby ivret for et helt annet Israel, dog satt de nå tilbake med Palestina fra Jordanelva til Middelhavet for jødene. Navnet Israel kom i 1948.

England rådet over Palestina fram til 1948, med Peelkommisjonen fra 1938 og FNmøtet 29. november 1947, som siste skanse for å hindre jødene landet. USA hadde allerede fra 1929 i Kongressen godkjent jødene retten til landet.

C. Den 3. av de 4 grupper er så alle de religiøse, liberale kirkesamfunn i verden, som sammen med mange religiøse jøder hadde det syn at her gjaldt det ikke et politisk syn, men det religiøse: Mange jøder ville bare dø og begraves i Israel, de hadde ikke sans for en jødisk stat med juridiske og politiske grenser, folkerett og eget land for jødene. Den grønne linje fra våpenhvilen i 1967, da araberne kapitulerte sammen med Sovjet som støttet dem, er ingen grense, men et kartriss over hvor styrkene stod da FN stanset «Seksdagerskrigen» fordi Israel holdt på å ta Damaskus, Amman og Kairo. Det føyer seg jo inn i de mange syn som hersket i FN, i EU og det politiske spill.

D. Den fjerde av de 4 grupper er det liberale, det kommunistiske syn på saken: Erstatningsteologien fra katolske Augustin på 400-tallet, sa at Gud hadde forkastet Israel, Guds løfter til Israel var åndelige og det nye Israel var Kirken i alle land. Helt opp til Karl Marx sin tid og fram til den russiske revolusjon i 1917, med påfølgende ny fart via Frankfurterskolen i mange land og det norske Arbeiderpartiet, har vi fått en ny hatideologi i den politiske løgn rettet mot Israel.

Det finnes så mange syn og argumenter mot Guds enkle ord, som sier at kun jødene har fått landløftet og grensen av Gud. Og det fnyser verden av. Så også med debatten om Judea, Samaria og Jerusalem i dag. Men ta det rolig, Gud har full kontroll og når Messias kommer, er striden over.