Ingen desinformasjon, Stene

I et svar til meg i Dagen 11/10 spør Endre Stene hvorfor jeg foretrekker «kamp framfor dialog?» Det opplever jeg nok mer som en påstand enn et spørsmål som inviterer til dialog.

Uansett håper jeg at han tar feil. Derimot skal jeg innrømme at det har vært krevende å forholde seg til Stenes gjentatte kritikk av Misjonssambandets personalbehandling, ledelseskultur og mye annet. Noe av denne kritikken har jeg opplevd som urimelig og lite konstruktiv, og da synes jeg det er ryddig å si ifra om det. Noe av svaret hans berører en personalsak som jeg ikke har anledning til å kommentere.

Derimot er jeg positiv til en dialog om beslutningsprosesser i Misjonssambandet. Derfor skrev jeg også en del om hvordan disse prosessene fungerer i mitt innlegg 8/10. Jeg støttet noe av det Stene skrev, men problematiserte også påstanden hans om økt sentralisering og at beslutninger i vår organisasjon tas av få personer. Mange er heldigvis involvert når store avgjørelser i Misjonssambandet tas.

Så er det et faktum at Stene har beskyldt generalsekretæren for lovbrudd selv om han nå hevder at han ikke har «greid å finne en eneste formulering som kan tolkes slik».

I Dagen 18/8 skrev han at han selv har «opplevd belastningen både som varsler og å være direkte utsatt for maktmisbruk og gjengjeldelse». Ifølge Arbeidsmiljøloven er det forbudt å utsette en varsler for gjengjeldelse. Slik sett er det åpenbart at Stene hevdet å ha blitt utsatt for et lovbrudd. Påstanden hans om at jeg desinformerer er rett og slett desinformasjon.

Til slutt vil jeg presisere at det er bra hvis Stene ønsker å legge til side de sterke anklagene han fremsette forrige høst – og isteden vil bidra i en lavmælt og konstruktiv dialog om hva som kan bli bedre i Misjonssambandet. Jeg deltar gjerne i en slik samtale. Blant annet ser jeg frem til å lytte til innspill, vurderinger og forslag fra omtrent 80 utsendte deltakere på Misjonssambandets rådsmøte om få dager.