Ikke stall, men krybbe – ikke 3, men noen – ikke forlovet, men gift

Det er gledelig å konstatere at hvert år før jul trykkes mange artikler om Jesu fødsel og forhold som angår den. Men vi ser og at det skriver noe som man nokså sikkert kan si er feil. Samtidig må vi ha lov å si at også i salmer og i bibeloversettelser er brukt ord som er misvisende i forhold til det vi vet.

Vi synger i salmen «Et barn er født i Betlehem» at Jesus ble lagt i et krybberom. At han ble lagt i en krybbe, er riktig Lukas 2,7, men hva slags rom det er, er mer usikkert. Stall står det ikke i Bibelen at det var, selv om også det ordet brukes i sanger.

Olav Tendeland, som i flere år var direktør for et sykehus i Jerusalem og bodde flere år i Midtøsten i tjeneste for FN, sa i et intervju at han mener det er svært sannsynlig at Josef og Maria tok inn hos familie i Betlehem. Han og andre mener at ordet «katalyma», som i noen bibeloversettelser er oversatt med herberge, bedre kunne ha vært oversatt med «det store rommet».

Husa til vanlige folk i Midtøsten var den gang todelte: Ett stort rom («stua») der menneskene bodde, og et mindre der dyra levde. Skillet mellom rommene var ofte en halvvegg med «krybber» der dyra fikk mat. Slike hus har vært i bruk i Midtøsten og Nord-Afrika helt til vår tid. At Josef og Maria måtte gå fra hus til hus for å finne plass, er det ingenting som taler for, ifølge Tendeland.

Han mener familien tok vel imot de to. Men i vanlige hus var det ikke noe gjesterom. Gjestene måtte sove på gulvet sammen med familien i huset. Og dersom gulvet var fullt bare med husets egne folk, var dyras del eneste mulighet.

Det er misvisende når det skrives og sies at Jesus ble født utenfor ekteskap. Det samme gjelder for bibeloversettelser der det står at Josef tok med seg Maria, sin «forlovede», Lukas 2,5. Nei, de to familiene hadde inngått ekteskapskontrakt. Biskop Ole Chr. Kvarme skriver i boka «Barnet og byen»:

«Selv om ikke trolovelsen innebar ekteskapelig samliv, var likevel dette den avgjørende begivenhet som gjorde Maria til Josefs hustru og Josef til Marias mann i juridisk og arverettslig forstand.»

I en NTB-artikkel for flere år siden står det at det «vrimler av feilaktige tidsangivelser i Bibelen, for eksempel om tidspunktet for barnemordene i Betlehem og ankomsten til de tre vise menn».

Tretallet går igjen i benevnelsen «Helligtrekongersfest», men Bibelen oppgir ikke at det var «tre» vise menn, men «noen».

Bibelen oppgir heller ikke noen helt nøyaktig angivelse for tidspunktet for Jesu fødsel og barnemordene som kong Herodes utførte enn det som står om at Josef og Maria drog for å la seg innskrive i manntall som en følge av den befaling som utgikk fra keiser Augustus mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Se artikkelen til Jostein Andreassen i Dagen for 28. desember.

I magasinet «Levende Historie» nr. 2–07 hadde Sören Wibecks en flere siders artikkel «Jesus – hvem var han?» der det er mye forvirrende synsing.

«Dagens forskere tviler på om Jesus ble født i Betlehem. Markus nevner ikke fødselen i det hele tatt, den betyr ikke noe for ham.»

Til de siste kan vi si at det vet ikke Wibeck noe om. At flere forskere mener at Jesus ikke ble født i Betlehem, er riktig. Men når Wibeck skriver «Dagens forskere» som det gjelder alle, er det svært galt.

Som begrunnelse for at Jesus ikke ble født i Betlehem, dit Bibelen forteller Josef dro fordi han var av Davids hus og ætt, skriver Wibeck: «Ingen kjente sin egen stamtavle 42 slektsledd bakover.»

Typisk for nåtidsmennesker å tenke slik. Jødene visste mye om ættelistene. Dessuten: Mellom Jesus og David var det bare 28 ledd, ifølge Matteus kapittel 1. Og Jesu ættetavle står hos Lukas i kapittel 3.

Det er interessant å notere seg at de såkalte kirkefedrene, i motsetning til enkelte av dagens teologer, ikke fant det vanskelig å verifisere folketellingen som er nevnt hos Lukas, ut fra offisielle romerske arkiver.

Justin Martyr (ca. 100–165) var født nær Sikem, det nåværende Nablus. Han skriver: «Der finnes en landsby i jødenes land, 34 stadier fra Jerusalem, hvor Jesus Kristus ble født og som du også kan forhøre deg om i skatteregistreringene foretatt av Kvirinius, den første prokuratoren i Judea.»

Det synes å være mindre kjent at jødene i Galilea ble evakuert derfra cirka 150 f. Kr. (ifølge 1. Første Makkabeerbok kapittel fem), fordi de andre folkeslagene ville gjøre ende på dem. Men fra cirka 100 f. Kr. startet en jødisk rekolonisering av Galilea.

Josef kan ha deltatt i denne tilbakeflyttingen. Innskriving i manntall foregikk på den måten at man lot seg innskrive «hver i sin by». Men de fleste bodde jo i «sin by» eller like i nærheten.

Slike innskrivinger medførte ikke store «folkevandringer» som noen tror. Josef har ønsket å opprettholde sitt borgerskap i Betlehem. Derfor reiste han dit der han trolig hadde familie. Derfor synger vi «Et barn er født i Betlehem».