Senterpartiets historie med statlig styring av kirken

Senterpartiets hovedorganisasjon har gitt ut boken «Nær folk gjennom 100 år». Boken har mye interessant og opplysende informasjon om partiet, men også feil og slagsider.

En arbeidsgruppe bestående av sentrale Senterparti-folk har stått for opplegget rundt boken som har Dagfinn Sundsbø som redaktør.

Anne Enger får betydelig plass i en artikkel/intervju med henne kalt «Bill. Merk» Beskjedent kvinnfolk fra indre Østfold», av John Arne Hovstad Balto, sekretær for Senterpartiets stortingsgruppe. Enten den er preget av at Enger er med i arbeidsgruppa eller ikke, er det en rosenrød og ukritisk profil på den. Det går ikke an i en bok å presentere et tema med en slik slagside.

Bispevalget i Oslo bispedømme 1997–98 sto i første rekke mellom biskop i Møre, Odd Bondevik, teologisk konservativ slik man kan si flertallet i Den norske kirke var den gang, og rektor ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, Gunnar Stålsett, som sto på den radikale siden.

Det er det direkte feil når Enger uttaler: «(Kjell Magne) Bondevik var inhabil, siden den ene kandidaten var en nær slektning.» Man er ikke ifølge reglene inhabil fordi slektningen er fetter. Statsminister Bondevik valgte likevel å erklære seg inhabil. Mer enn én her i Østfold har sagt at skulle noen melde seg inhabil, burde det være Anne Enger ut fra sitt vennskap med Stålsett.

Tidligere statsminister Lars Korvald sa i en samtale med Jon Kvalbein, gjengitt i tidsskriftet Fast Grunn, at statsminister Bondevik ikke burde ha meldt seg inhabil.

Det er verdt å merke seg at VG på lederplass 9. desember 1997 gikk mot Stålsett som biskop. Avisen ga uttrykk for skepsis mot «forsøket på å leke kirkelig utenrikspolitikk med kommunister» og anbefalte Odd Bondevik som «solid og troverdig» selv om avisen mente han var for teologisk konservativ.

I Aftenposten drev journalist Kurt-Johnny Olsen en ifølge biskop em. Per Lønning «panegyrisk» kampanje for Stålsett.

Den ungarske quisling-biskopen Zoltan Kaldy ble i 1984 valgt til president i Det Lutherske verdensforbund (LVF). Som rådgiver for Den norske kirke støttet Stålsett utnevnelse. Stålsett ble senere generalsekretær i samme forbund. Biskop Per Lønning og flere andre oppfordret Stålsett til å ta et oppgjør med sin egen fortid i dette spørsmålet.

Anne Enger sier dette på spørsmål om Stålsett svarte til forventningene som biskop i Oslo: «Ja. Og mer enn det.» Sjefredaktør Odd Sverre Hove i Dagen sa derimot til NRK at Stålsett hadde vært en stor ulykke for kirken.

Neppe noen biskop har fått sterkere kritikk av sine egne enn Engers venn og medarbeider Gunnar Stålsett etter utnevnelsen i 1998.

Om den kirkelige avstemningen sier Anne Enger at Odd Bondevik fikk 24 stemmer, og Stålsett 22. Verken jeg eller andre skjønner hvor hun har disse tallene fra. De gir leserne det inntrykk av Bondevik og Stålsett sto nesten likt. Det er en alvorlig feil.

Kirkerådets tall for avstemningen blant menighetsråd, prester, proster og professorer viser at Odd Bondevik fikk flest stemmer, 192 førstestemmer og 302 totalt. Gunnar Stålsett 136 førstestemmer og 220 totalt, Ole Chr. Kvarme 45 førstestemmer og 277 totalt.

Kirkerådet går inn for biskop Odd Bondevik som ny biskop i Oslo, biskop Ole Chr. Kvarme kommer på andreplass og Gunnar Stålsett på tredjeplass. Den 27. mars 1998 utnevner regjeringen likevel Stålsett til ny biskop i Oslo.

I desember 2001 ordinerte biskop Gunnar Stålsett en prest som lever i homofilt partnerskap. Kirkemøtets prinsipielle vedtak om saken sa nei til at det kunne gjøres.

Kritikken mot Stålsett var knallhard fra biskopene. Finn Wagle kaller handlingen beklagelig, ordinasjonen strider både mot Kirkemøtets og bispemøtes vedtak.

Skjevesland og Kvarme: Illojal handling. Hagesæther: Beklagelig.

Kirkerådsleder Gunvor Kongsvik sier til Dagen at dette virker oppløsende på samholdet i kirken. «Derfor er det en alvorlig handling det Stålsett nå har foretatt.» Til Vårt Land sier hun at han opptrer ukollegialt.

Hvis Enger kun har holdt seg til informasjonen i Aftenposten, skjønner jeg med mye godvilje at hun kan si det hun sier. For i Aftenposten kom det ikke et ord om kritikken.

Det burde også ha kommet fram i artikkelen at utnevnelsen førte til at flere meldte seg ut av Sp.

I Den norske kirke var det og er det uenighet om homofilt samliv og vigsling av samlevende homofile/lesbiske prester. Det er en indrekirkelig sak. Når så Anne Enger absolutt vil velge sin venn Stålsett, tidligere leder i Senterpartiet, til biskop, har det politiske organ regjeringen grepet inn. Ikke så ille som da kommunistregimet i Ungarn avsatte presten Ordass og satte inn Kaldy. Men prinsippet er det samme, statlig styring av et trossamfunn.

Det ettermæle Sp har fått i saken om utnevnelsen av tidligere Sp-leder Gunnar Stålsett til biskop, er ikke pent.

Etter at Enger på et møte i Askim hadde snakket om utnevnelsen av Stålsett, sa et par deltakere til meg at inntrykket de satt med, var at hun ikke hadde skjønt alvoret i saken.

Det ettermæle Sp og særlig Anne Enger, noen kaller det «Annes soloraid», har fått i saken om utnevnelsen av tidligere Sp-leder Gunnar Stålsett til biskop, er ikke pent.