Bibelens guddommelige side

Kommer det godt nok fram i forkynnelse, debatter, bøker og på nettsider om Bibelen at den allmektige Gud talte til og inspirerte dem som skrev Bibelens bøker?

I mange sammenhenger som på Bibelselskapets bibel.no, opplyses at Bibelens bøker er skrevet over et langt tidsrom av flere personer og på ulike språk.

Men trenges det «alternative fakta» – ikke i betydningen løgner, men rett og slett i betydningen å se en sak fra to sider? Spørsmålet kom til meg i forbindelse med at jeg tok fram en bok for å sjekke en alternativ oversettelse til det Lukas skriver i 1,3–4.

Bibelselskapets oversettelse er slik: «Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i.»

Norsk Bibel har praktisk talt samme versjon.

Peker ikke det på at Lukas har gått fram slik som enhver god historieskriver gjør? Om det gjør det, står det selvsagt ikke i motsetning til at Guds Ånd direkte ledet Lukas. Men noen mener en annen oversettelse er mer riktig.

Setning to i vers tre er i flere utgaver, også den engelske King James-utgaven, oversatt med «having had perfect understanding of all things from the very first» – idet jeg har hatt fullkommen forståelse av alle ting fra begynnelsen av.

De omdiskuterte ordene er «parakoloutheo» og «anothen». Det første ordet er brukt tre andre steder i Det nye testamente (NT). Matt 16,17, 1.Tim 4,6 og 2.Tim 3,10. Ingen av stedene et det oversatt med å granske.

Dr. John R. Rice mener i boken jeg tok fram igjen, «Our God-Breathed book – The Bible» at det betyr å «følge nøyaktig». Å oversette med «å ha hatt fullkommen forståelse av» er riktig, skriver han. Gud hadde gitt Lukas fullkommen forståelse og innsikt om det han skrev.

Når det gjelder ordet «anothen», oversatt med «fra begynnelsen av», er det brukt i blant annet disse versene: Joh 3,31, 19,11, Jak 1,17, videre i Jak 3,15 og 3,17. Alle steder er det oversatt med «ovenfra».

I to andre vers, Joh 3,3 og 3,7, er det oversatt med «på ny». Begge uttrykkene viser til en guddommelig handling. Bare i Apostelgjerningene 26,5 er det oversatt med «først», mens Norsk Bibel har «fra begynnelsen av».

Hvis det er rett å oversette med «ovenfra», sier verset at Lukas har hatt fullkommen forståelse av det han skrev om, ovenfra, fra Gud. En slik oversettelse er kjente bibelforskere enige i.

Enten man sier Lukas har hatt fullkommen forståelse av alle ting, eller at det han skriver er pålitelig, er det en sterk uttalelse. Jeg har ikke problem med å godta begge oversettelsene.

Hvis man ikke regner med guddommelig hjelp i skrivingen, er det nesten umulig å få alt riktig og pålitelig. Regner man med at hele Skriften er innåndet eller innblåst av Gud, 2.Tim 3,16, er konklusjonen at den er pålitelig.

To bibelvers som sier mye om Guds innvirkning, er Gal 1,11–12: «Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg.»

Videre 1.Pet 10–12: «Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli.

Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet.» Det var tydeligvis et budskap de ikke hadde kommet fram til ved gransking, men ved at Ånden vitnet for dem.

Når Jesus sier i Matt 5,18 «Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd», må det bety at det var hundre prosent pålitelige ord. For var det ikke det, kunne han ikke gi et slikt løfte om oppfyllelsen.

Noen hevder Jesus var preget av sin tid og derfor tok feil i mange spørsmål. Men da kan man jo like godt frykte at han tok feil når det gjaldt den gammeltestamentlige oppfatning om nødvendigheten av frelse fra synd ved en forsoner.

Går vi til GT finner vi en rekke vers om Gud klare inngripen. 2.Mos 17, 14: Siden sa Herren til Moses: «Skriv dette opp i en bok, så dere ikke glemmer det, og gjenta det for Josva!»

Lenge avviste mange dette fordi de ikke trodde Moses kunne skrive for skrivekunsten var ikke oppfunnet så tidlig. Men der bommet de kraftig, for senere fant man ut at folk kunne skrive i alle fall 3000 år før Kristi fødsel.

De burde ha stolt på Bibelen. Dessuten: Jes 8,1: Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: Brått bytte, rov i hast.»

Et særlig interessant vers som det er vel verd å grunne på, finner vi i Salme 119, 89. «I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen.» Det kan reises en rekke spørsmål i forlengelsen av det som er nevnt ovenfor, som det ikke er plass til her å kommentere her.

Ett er om man kan se en parallell i dette: 1. Jesus, sann Gud og sant menneske. 2. Den troende som synder og rettferdig (Guds barn). 3. Bibelen, Guds ord og ord fra mennesker. Andre tema er ulike stilarter i språket og påstander om mekanisk inspirasjon.

Hva med påståtte feil i Bibelen? Thomas Paine skriver i boken «Age of Reason»: «Hvis Matteus og Lukas ikke kan bli trodd i deres opptegnelse av Kristi jordiske ættetavle, hvordan kan vi da tro dem når de forteller oss at Jesus var Guds sønn?»

Martin Luther, om hans ord fortsatt har gyldighet her i landet, skrev at kom han til en uoverensstemmelse som han ikke fant noen løsning på, sa han: «Jeg avslutter saken med å bekrefte min uvitenhet, for bare Den Hellige Ånd som vet og forstår alle ting.»

Professor Carl Fr. Wisløff skriver i heftet «En grunn å stå på – en kurs å følge» at han ikke kan følge dem som sier at bare «det religiøse og moralske» budskapet i Bibelen er ufeilbarlig, mens det «historiske, geologiske og zoologiske» kan være fullt av feil.

Dosent Seth Erlandsson sa ifølge det trykte referat fra Nordisk Studentmøte i 1969 i Lahti: «Hvilka biologiska felaktigheter inneholder Bibeln? Jag kjenner inte til några», svarer han. Og han kjente Bibelen bedre enn de fleste.

Professor Wisløff konkluderte slik i et intervju i Santalen midt på 1970-tallet: «Bibelen er Guds inspirerte ord gitt til oss ved Herrens profeter, apostler og evangelister. Fordi det er gitt ved Guds Ånd, er det et sant ord. Det den forteller, kan vi stole på. Bibelen garanterer sin egen troverdighet.»