Ikke driv med skiskyting i sommer

Ikke driv med skiskyting i sommer, sa jeg til menigheten på det siste møtet før sommeren. Det var selvsagt billedlig ment. Har en skiskytter bommet på blinkene, må han gå noen strafferunder før han kan komme inn i det vanlige løpet igjen. Vi kan drive med det samme som kristne.

Har vi feilet, har vi handlet mot Guds bud, ja, bommet på målet, så vil vi gjerne gå noen strafferunder. «Vent litt, Jesus. Jeg skal bare gå litt for meg selv og skamme meg først. Så skal jeg etter en stund fikse på klærne og rette ryggen. Når jeg har fått det vonde litt på avstand, skal jeg nok komme til din nåde igjen.»

Hvordan ender det? Det blir ikke bare en liten strafferunde på 150 meter. Det ender ofte med en femmil eller langt inn i nabofylket og over svenskegrensa. Og noen kommer aldri tilbake.

Slik skiskyttervirksomhet kan være ganske vanlig om sommeren. Når det vanlige fellesskapet ikke er der for å minne deg på at slikt går ikke.

Det finnes ikke noe nøytralt mellomrom. Ingen garderobe hvor det går fint å fikse deg selv eller skamme deg alene før du kommer til Jesus. Uten Kristus er du overlatt til krefter i deg og omkring deg som er mye sterkere enn deg.

Uansett ditt alvor om å følge ham, det kan bare skje hos Kristus og på grunn av Jesus. Ring den fortrolige vennen. Besøk den troende tanten. Ta fram den gamle gulnede andaktsboka på hytta. La rulleskiene ligge og hør det enkle evangeliet på nytt.

Om å flomme over av det vi allerede kjenner