| Debatt
Ikke all vitenskap kan bevises
AVANSERT: Basert på alt vi vet om komplekse prosesser, må vi trekke den slutning at cellene i vår kropp ikke kan ha blitt til av seg selv ved tilfeldigheter, skriver Rolf J. Furuli.
Bjørn Olav Hammerstad
Den amerikanske professoren Jeff Hardin skrev: «Det er en utbredt oppfatning blant folk at vitenskapelige kjensgjerninger kan bevises. Vitenskapsfolk og filosofer er nå enige om at dette er feil. Ingen vitenskapelig kjensgjerning kan bli fullstendig bevist. Vitenskapen er bygd opp av utsagn som kan bevises å være usanne, men som ikke er bevist å være usanne selv med de mest nøyaktige tester» (forfatterens utheving).
De eneste ting som kan bevises i streng filosofisk forstand, er det vi direkte kan registrere med våre sanser. Andre vitenskapelige «kjensgjerninger» er bygd på statistikk. I ytterste forstand er til og med gravitasjonsloven basert på statistikk, dog en usedvanlig sterk statistikk. I den senere tid er det imidlertid gjort funn som synes å motsi denne loven.
I tillegg til problemene med beviser, har vi alle en forståelseshorisont, som defineres som «summen av ens holdninger, erfaringer og oppfatninger som påvirker hvordan man forstår og tolker verden». Vår forståelseshorisont påvirker alle våre valg. Det er derfor klart at vi alle stiller med et handikap når vi skal finne et grunnlag for vår erkjennelse av verden.
