Meninger
VÅR STRAFF: Jesu inngripen innebar at han ble rammet i vårt sted. Vår straff ble lagt på ham, skriver Knut Kåre Kirkholm.
Adobe Stock
I stedet for lovbrytere
En av de mest kraftfulle påsketekstene jeg vet, er Jesaja 53. I det siste verset av profetien om Herrens lidende tjener, som dør for folkets synd, står det et uttrykk som oversettes litt ulikt. I Norsk Bibel 88/07 leser vi at han «bar manges synd, og han ba for overtredere». Det samme uttrykket er i Bibel 2011/Bibel 2024 oversatt med «han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere» (Jes 53,12b).
Når det dukker opp slike oversettelsesforskjeller, skyldes det som regel usikkerhet om tekstgrunnlaget eller at ordet har flere betydningsmuligheter. I vårt tilfelle er det snakk om et hebraisk ord (pagaʿ) som brukes i begge betydningene ovenfor.
Ordet står også i vers 6, når vi leser at Herren lot vår skyld «ramme ham». Den samme betydningen kommer fram i den gamle greske oversettelsen (Septuaginta), hvor det står at «han ble overgitt for syndene deres». Denne betydningen av ordet understreker Jesu stedfortredende lidelse for våre synder. Han er vårt offerlam.
