I hvilken tid lever du?

Vi må ha det som vi alltid har hatt det! Utsagnet høres ofte selv om det ikke alltid sies rett ut. Mange mennesker lever i fortida. Den gir trygghet. Andre ser hverken ut til å bry seg om sitt opphav eller om dagene som kommer. Nuet er alt som betyr noe. Atter andre er bare opptatt av hva som skal skje i tiden som kommer. Det er derfor berettiget å spørre hvordan bør en leve med hensyn til fortid, nåtid og framtid.

Les flere «i fokus»-innlegg fra Dagen

Svært mange er i den første gruppen, men som menighetsledere møter vi hele tiden mennesker av alle disse typene. Velsignelser og gode minner gir oss mot til å møte framtida. Det er viktig å telle Guds velsignelser (Jes 63:7). Samtidig kan fortidas gode minner bidra til at vi ikke er framover lent og griper mulighetene i nåtiden. Vi klynger oss til fortida og vil helst gjenoppleve den. Nye former og uttrykk blir ikke forstått eller anerkjent. Vi mister kontakten med samtiden og av og til med våre egne barn og unge. Slik blir minner også et problem. Mange menigheter er døde på grunn av slike prosesser.