KALLET: Vi er overbevist om at kallet til å gå gjelder alle kristne – også kristne fra Norge. Gud kaller også mennesker fra Norge til å gå til de minst nådde folkeslagene med e­vangeliet, skriver Andreas Nordli.

Hvorfor Ungdom i Oppdrag vil sende ut flere misjonærer fra Norge

Vi tror ikke det er en motsetning mellom å sende penger og å sende mennesker. Derfor vil vi gjerne gjøre begge deler.

For et år siden talte jeg på en misjonskonferanse. På sedvanlig vis brukte jeg mine tilmålte 30 minutter til å først gå til Bibelen for å se hva den sier om misjon.

Deretter utfordret jeg mennesker til å respondere på Bibelens budskap om å gjøre alle folkeslag til disipler, særlig i folkeslag og på steder i verden uten kirker, kristne, bibler og misjonærer – altså de minst nådde folkeslagene. Fokuset mitt handlet om å være villig til å gå – hvor som helst, når som helst og til hva som helst.

Senere på kvelden snakket jeg med en annen misjonsleder, som også talte på konferansen. «Andreas, jeg kan ikke preke som deg», sa han.

I min stolthet smilte jeg fornøyd av egen innsats, og tenkte med meg selv at jeg hadde gjort en god jobb. Men det tok ikke lang tid før jeg forstod at jeg hadde tatt feil. Det var nemlig ikke mine evner til å forkynne, han snakket om.

«Vi har ikke som mål å sende ut flere norske misjonærer enn de få vi har utsendt», fortsatt han. «Vi ansetter nå flere og flere lokale evangelister, og derfor trenger jeg ikke kalle mennesker fra Norge til å reise ut som misjonærer, slik som dere i Ungdom i Oppdrag gjør».

Hans perspektiv er ikke feil. Det blir faktisk mer og mer vanlig blant norske misjonsorganisasjoner. Statistikken viser det samme. For 30 år siden var det registrert cirka 2000 misjonærer fra Norge.

Siste misjonsstatistikk fra 2019 viser at Normes medlemsorganisasjoner hadde cirka 480 utsendte misjonærer. Altså, en nedgang på 1500 misjonærer på 30 år. Å sammenligne tall fra 1990 og 2020 er litt som å sammenligne epler og pærer.

De kan ikke sammenlignes, av ulike grunner jeg ikke har plass til å gå inn på her. Tallene viser likefullt en sterk nedgang i antall norske misjonærer. Dette betyr likevel ikke nødvendigvis at misjonsengasjementet har gått ned tilsvarende.

Antall innsamlede kroner som brukes i norsk misjon har for eksempel økt de siste årene. I tillegg har norsk misjonsengasjement funnet nye avenyer, veier som ikke like lett plukkes opp i Normes årlige misjonsstatistikk.

Likevel; flere og flere norske misjonsorganisasjoner har ikke som ambisjon å øke antall misjonærer fra Norge. Dette forklares gjerne med endret misjonsstrategi, at norske misjonærer er dyrere i drift enn lokale misjonærer og at det er lettere å for lokale misjonærer å lære kultur og språk, enn for solbrente nordmenn med tropehjelm.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ungdom i Oppdrag velger en annen strategi. Vi tror ikke det er en motsetning mellom å sende penger og å sende mennesker. Derfor vil vi gjerne gjøre begge deler. Og derfor har vi som ambisjon å sende ut flere misjonærer fra Norge. Hvorfor?

Er det fordi norske misjonærer er bedre egnet enn lokale misjonærer? Er det fordi vi har så mange penger? Tror vi norsk kultur er bedre enn andre kulturer? Eller stoler vi ikke på lokale utsendinger?

Selvfølgelig ikke. Vi gjør det fordi vi er overbevist om at kallet til å gå gjelder alle kristne – også kristne fra Norge. Gud kaller også mennesker fra Norge til å gå til de minst nådde folkeslagene med evangeliet.

Disse ønsker vi å utdanne og sende. Og siden det finnes tusenvis av byer, folkeslag og steder i verden der evangeliet aldri har blitt formidlet, kan vi ikke gjøre annet enn å kalle mennesker til å gå – også mennesker fra Norge.