For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Debatt

BÅL: Hvorfor brenner vi bål på sankthans og på olsok, spør Jostein Andreassen. Her fra sankthansfeiring på Hellviktangen på Nesodden i 2015.

Hvorfor feirer vi sankthans?

Publisert Sist oppdatert

Som Det nye testamente forteller, fikk jomfru Maria en gang for drøye 2.000 år siden besøk av engelen Gabriel. Hun skulle få en sønn og gi ham navnet Jesus. Ifølge eldgammel tradisjon skjedde dette 25. mars, og kaltes siden Maria budskapsdag.

Det er ikke urimelig at da det på 200–300-tallet ble aktuelt å feire fødselsdager – og ikke unnfangelses- eller dåpsdager som tidligere – ble Jesu fødselsdag flyttet ni måneder fram.

Samme sted får vi også høre den spennende beretningen om en annen gutt, Johannes, siden med tilnavnet døperen. Det blir opplyst at han var en slektning av Jesus og et halvt år eldre. Slik gikk det da til at den ene fødselsdagen er satt til 25. desember (juledag), men den andre pussig nok ikke 25. juni, men 24. (sankthansdagen, jonsok, Jonsvaka, dvs. våkenatta for Johannes), og dermed ble de begge mer eller mindre tilfeldig også knyttet opp til midtvinters- og midtsommerfestene.

Powered by Labrador CMS