Hvordan bør vi som kristne se på Det gamle testamente?

Fra tid til annen oppstår det debatter om hvordan vi som kristne bør se på Det gamle testamente. Dette er ikke overraskende i seg selv. De to hoveddelene av Bibelen finner sted i forskjellige historiske kontekster og representerer forskjellige epoker i Guds store frelsesplan for menneskeheten. 

Nesten alle kristne er også enige om at det finnes ting som er befalt i Det gamle testamente som vi som kristne ikke er forpliktet eller engang oppfordret til å følge. Et klart eksempel ville være omskjæring av nyfødte guttebarn, men lovene om ren og uren mat hører også hjemme i denne kategorien.

Den troendes forhold til de gammeltestamentlige budene er et hovedtema, og i denne artikkelen vil jeg begrense meg til et enkelt kapittel i Det nye testamente - nemlig den første delen av Jesu bergpreken. Jeg tenker spesielt på et uttrykk som Jesus bruker flere ganger der, og som jeg mener er et av de mest misforståtte i hele evangeliet: «Dere har hørt at det ble sagt ... Men jeg sier dere» (Matt 5,21–22, osv.).