KRISTUS ALENE: Den formen for inklusivisme som jeg beskriver, fastholder at det ikke finnes frelse uten gjennom Kristus, skriver biskop Halvor Nordhaug i innlegget. Bildet viser bjørgvinbiskopen under en nettgudstjeneste fra Mariakirken i Bergen.
Bjørn Olav Hammerstad
Hvem definerer inklusivismen?
Kjøde praktiserer en debatteknikk med å beskrive en posisjon som jeg ikke har, og så polemisere mot den. Dette kalles gjerne for bruk av «stråmann».
Utgangspunktet for ordskiftet mellom Rolf Kjøde og meg om hva som er «inklusivisme» i religionsteologien, startet med Kjødes anmeldelse 16. mai av min bok «Men hva med de andre?».
I denne boken beskriver jeg en form for inklusivisme som står meg nær, og som åpner for en bønn og et håp om frelse også for andre enn dem som har hørt evangeliet og tatt imot det.
Men jeg skriver også at et slikt håp og en slik bønn ikke kan opphøyes til selve løsningen på spørsmålet om muligheten for frelse for dem som ikke er kristne, og at faren for å gå fortapt ikke kan forties.
