Illustrasjonsfoto: Yay Images
Hva slags apologetikk?
Olaf Engestøls siste innlegg om apologetikk gir inntrykk av at han sier ja til noe han ønsker å si nei til. Å si at det er rom for trosforsvar i kirken er å si for lite. Det er som å si at det er rom for syndere i kirken. Apologeten utfører en viktig del av kirkens misjonsoppgave.
Engestøl stiller følgende spørsmål: «Om alle mennesker har fått Gud åpenbart gjennom den generelle åpenbaring, og grunnen til at noen ikke tror, er at de holder sannheten nede i urett, hvilken nytte har da flere argumenter fra den generelle åpenbaring?»
LES: Trosforsvarets grunnleggende problem
Antakelig mener Engestøl at det foreligger en konflikt mellom apologetikkens henvisning til den naturlige åpenbaring på den ene siden og hva som er menneskets egentlige problem på den andre. Foreligger det en konflikt? At menneskene har fått Gud åpenbart gjennom den generelle åpenbaringen impliserer ikke at alle mennesker er klar over det; heller ikke at alle innser hvilken argumentativ kraft som kan hentes ut fra den. For øvrig bør man ikke blande sammen nødvendige og tilstrekkelig betingelser. Selv om grunnen til manglende kristen tro er at man holder sannheten nede i urett, følger det ikke at argumenter er nytteløse. Argumenter kan hjelpe ateisten eller agnostikeren fram til det punkt at vedkommende innser at overgivelse til Gud er det fornuftige. Det er et åpent spørsmål om hvilke andre betingelser som må være til stede hos et menneske, siden dette vil variere. Ved å fjerne den overtroen at kristen tro er fornuftsstridig er man klar for neste trinn.
