MOT VOLD: Jeg er sterkt imot oppfordringer til vold og personangrep, både på Facebook og i alle kanaler, skriver innsenderen. Foto: Wilfredo Lee / AP / NTB

Hva skal til før man blir anklaget for «hatprat»?

Det har skjedd en god del endringer i lovverket i Norge under de siste regjeringene. Av den grunn sitter jeg med en del spørsmål om hva jeg kan tillate meg av ytringer i det offentlige rom, i skrift og tale – uten å bli stemplet som kriminell og anmeldt av meningsmotstandere.

Erfaringer har vist at enkelte lovtekster kan gi forskjellige tolkninger – og at lovtekster gir anledning til å forskjellsbehandle de som ytrer seg – og at forskjellene ikke er så tydelige alltid mellom de som anklages og de som går fri. Jeg har forstått at det skal lite til før man blir anklaget for «hatprat».

Les også
En kamp selv Åge Hareide ikke kan vinne

Derfor spør jeg:

1. Kan jeg, med Norges lov om ytringsfrihet som vern, i skrift eller tale – offentlig – forkynne at jeg er sterkt imot at barn i barnehager og skoler skal indoktrineres med FRI-bevegelsens naive og skadelige kjønnslære?

2. Kan jeg, med Norges lov om ytringsfrihet og trosfrihet som vern, i skrift eller tale, forkynne offentlig at Jesus Kristus dømmer alle til Fortapelsen (Helvetet) som lever i hva Gud har sagt er urene eller avskyelige forhold?

3. Kan jeg, med Norges lov om ytringsfrihet som vern, i skrift eller tale, forkynne offentlig at islam er en ulykke for Norge, ja, for hele verden, og ikke minst for muslimer (med utallige eksempler fra islamske land og områder som referanser)?

Les også
Facebook vil utestenge tidligere president Donald Trump i to år

Det får være med disse tre eksemplene, men jeg har flere spørsmål, og jeg ber også om Lovgivernes definisjon av begrepet «hatprat».

Jeg er sterkt imot oppfordringer til vold og personangrep, både på Facebook (som jeg ikke bruker) og i alle kanaler, men det er vel kjent for de fleste samfunnsdebattanter som deler meninger jeg har nevnt i mine spørsmål ovenfor at «Den fjerde statsmakt» hindrer oss i å få publisert innlegg/kronikker om vi: kritiserer islam; siterer Guds Ord (Bibelen), spesielt når det gjelder homofilt samliv og andre forhold Gud har sagt er synd – og ødeleggende for mennesker og samfunn; kritiserer FRI-bevegelsen, Pride-aktivismen og andre «betente» saker – ikke minst om Norges tillatelse til drap på ufødte barn (les: landets fremtidige borgere).

Les også
Prest dømt for homo-hatprat – kirke ble vandalisert

Så mitt 4. spørsmål er: Har Den norske regjering informert/instruert mediene om at de mister statsstøtte om de publiserer debattartikler med negativ omtale av de sakene jeg her har nevnt – eller andre saker som er såkalt «sårbare»?

Jeg er mektig lei av standardsvaret fra debattredaksjonene at det ikke er plass til innlegg. Jeg er fullstendig klar over plassmangelen, men ved purring har jeg faktisk fått flere tilbakemeldinger om at det ikke er «plassen» som hindrer publisering, men meningene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som om nevnte ikke er nok: Har man publisert «ukorrekte» meninger, kan man (til orientering for Regjeringen) bli diskriminert når det gjelder arbeidsforhold, nektet bokutgivelser («vi leser på nettet at du har meninger vi ikke liker, så selv om manus er godt nok, vil vi ikke samarbeide med deg»), stengt ute fra sosiale medier, beskyldt for å påvirke til kriminelle handlinger og så videre.

Les også
Israelsorganisasjoner anmelder NRK-profil

Jeg er også mektig lei av å se at politiet «redder» vekk arrangører som bruker sin ytringsfrihet til å forkynne det de mener, i stedet for å arrestere de som hindrer ytringsfriheten med overdøvende støy og kaster egg, steiner, flasker og annet som gir skade på både politi, arrangør og tilhørere – så jeg spør:

5. Finnes det ikke en lov som gir Politiet fullmakt til å arrestere personer som hindrer andre i å ytre seg offentlig, ved støy eller vold? I tilfelle ikke, bør Den norske regjering og storting vise større ansvar, oppgradere Norges lovverk og sørge for at de virkelig kriminelle blir tatt. Vi bor ikke lenger i et «uskyldig» land, og de folkevalgte bør gjøre alt for å beskytte folkets frihet, også friheten til å kunne gå i egen by på sen kveldstid uten å få en kniv i ryggen eller en kule i hjertet.

(Innlegget sendes også til regjeringen.)