Hva med tungen vår?
Et lite ror kan styre et stort skip uansett hvor kraftig det blåser. Et bissel i hestens munn og du kan styre den. En liten fyrstikk kan starte den største skogbrannen noensinne.
Ja, slik beskrives vår tunges innflytelse på omgivelsene våre. Død og liv er i tungens makt, sier ordspråkene. Vi må ikke spre velsignelse et sted og forbannelse et annet sted, sier Jak brev. Vi bør kanskje ikke prise Gud og rope Halleluja søndag mellom 1100-1300 og deretter gå hjem og komme med ufine karakteristikker av mennesker som er skapt i Guds bilde. Også med vår tunge skal vi være et forbilde for andre mennesker.
En tunge eller en penn som løper løpsk ved å stille andre mennesker i et dårlig lys er et vitnesbyrd om store brister i egen karakter/dømmekraft.
Hele livet vårt vil bli påvirket sier bibelen av det tungen vår sprer ut. Jakobs brev stiller oss et betimelig spørsmål. Kan årsaken til disse følelsesladde utspillene eller kommentarene være misunnelse og behovet for å selv bli lagt merke til? Kanskje var det ønske om å selv være debattens sentrum som førte til at misunnelsen fikk et følesesladet uttrykk. Noen må jo se meg og høre min stemme. Ingen inviterer jo meg hit eller dit eller gir meg talerstolen. Jeg og vil at min røst skal høres.
