Hva Jesus utstråler

I forrige andakt beveget vi oss inn i Hebreerbrevet. Vi stanset for temaet skapelsen. Og, leste vi, Jesus var selve hovedaktøren da Gud skapte verden. Ved ham skjedde det. «Uten ham er ikke noe blitt til av alt det som er til.»

I dag henter vi fram et par uttrykk fra neste vers: «Han (Jesus) er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen» (Hebr 1,3).

Hvis de første leserne kjente Johannesevangeliet, nikket de sikkert bekreftende. For også Johannes skrev noe tilsvarende. Han fortalte blant annet om en samtale Jesus hadde med disippelen Filip: «Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen» (Joh 14,9)? 

Nettopp. 

Ifølge vår tekst utstråler Jesus Guds herlighet. Han avbilder Guds innerste vesen. Jesus er et menneske, men han er også Gud. «Jeg og Faderen er ett», sa han selv (Joh 10,30). Å lese om Jesus i evangeliene er å få et bilde av Gud selv. Slik Jesus er, slik er Gud. Å kjenne Gud uten å kjenne Jesus, er umulig. Veien til Gud er Jesus. Han er også den som i egen person lar oss kjenne Gud. 

Om et søndagsskolebarn skulle spørre: «Hvordan er Gud?» måtte vi altså svare: «Hør her, nå vil jeg fortelle deg om Jesus, hvordan han var, hva han sa og gjorde. Da får du se hvordan Gud er. Da lærer du Gud å kjenne.» Kanskje ville søndagsskolebarnet svare «Wow»!

For gjennom Jesus er vår evige Skaper og Herre kommet oss helt nær. I egen person.