Hva er galt med oss?

Hvorfor stopper ikke denne ondskap, galskap og dumskap som fører til de tragedier vi er vitne til? Hvorfor får vi det ikke til? Vi dreper kloden vi lever på, legger øde vårt eget livsgrunnlag, kriger og dreper hverandre. Vi forsøpler, forgifter oss selv og våre omgivelser.

Meningsløse massedrap går som en rød tråd gjennom vår historie. Likevel står Israel, Hamas og Gasa i en særstilling for meg. Kanskje fordi jeg trodde Israel var i besittelse av menneskelige ressurser som ville finne andre veier ut av tragedien enn den form for uhemmet hevn og hat vi ser utfolde seg.

Vi har kanskje ikke kommet lenger i vår utvikling mot en sivilisert verden enn at mange av oss fremdeles tror problemer løses enklest med vold. Etterpå krangler vi om hvem som startet krigen. Alle har det samme svar: De andre startet. Så følger primitive rop om rettferdighet, rett til å legge øde, drepe. Men er det rettferdig at barn som kun vil leke, mødre, fedre som kun vil leve og elske, at de som bærer spiren til en bedre fremtid, skal lemlestes, drepes og kastes ut i evig smerte? Dreper vi ikke da spiren til fred, og hvem skal da starte freden?