Hovmod står for fall

Jesu disipler spilte en ynkelig rolle i lidelseshistorien. Jesus både forutså og forutsa dette med overraskende klare ord:

«I natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt» (Matt 26,31).

Disiplenes talsmann, Simon Peter, var nokså selvsikker:

«Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre disiplene» (Matt 26,35).

Men utfordringen ble for stor. Å innrømme sannheten ble for pinlig. Menneskefrykt fikk makten over ham. Da han ble avslørt i øversteprestens gård, sa han nei tre ganger. Ja, han bannet på at han ikke kjente Jesus.

Peter, du kjente nok ordene i Salme 56,5: «Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?» Godt at du senere lot de ordene få prege deg. Pinsedag sto fram som et frimodig forbilde for oss (Apg 2). Da bekjente du troen åpent, ja, du forkynte den.

Menneskefrykten utfordrer også oss. Et lite tilbakeblikk på livet – og jeg oppdager hvordan menneskefrykten flere ganger har preget meg og hindret meg i å heise flagg som kristen.

En herlig episode skjedde påskedag. En engel sa han til kvinnene ved graven: «Gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea.» En spesialhilsen til den angrende fornekteren Peter!

Gjennom historien har mange funnet trøst i disse ordene. For Jesus er «en virkelig frelser for virkelige syndere».