| Andakt
Herre over dødens makt!
Noen uker før påske reiste jeg av sted til Tyrkia og skulle være reiseleder for klassen «Bare Bibel» på Gå ut senteret i Trondheim. Fokuset for turen var Johannes åpenbaring, og vi skulle blant annet besøke alle de sju menighetene som fikk brevene vi kan lese i de tre første kapitlene av boka.
En drøy uke før vi skulle reise av sted gikk USA og Israel til angrep på Iran, og på noen få dager brøt det ut full krig i Midtøsten. Vi var mange som var spente på om turen kunne gjennomføres, og da vi etter en del avveininger reiste av sted var nok både elever og foresatte litt mer nervøse enn man ellers ville vært i forkant av en slik tur. Også min familie kjente litt på at det at jeg skulle reise ned til et land hvor de allerede var skutt ned et par missiler, ikke opplevdes helt trygt.
Da vi kom ned til Antalya og startet turen vår, følte vi oss ganske trygge allerede fra første dag. Vi merket ingenting til krigen som foregikk i nabolandene, og etter noen dager hadde skuldrene senket seg på alle. Om det ikke hadde vært for at vi av og til sjekket nyheter, så kunne vi nesten glemt det som skjedde rundt oss. Vi gikk nærmest inn i vår egen «Johannes åpenbaring boble».
Det ble en skikkelig flott tur. Elevene var veldig hyggelige, og inkluderte meg i gjengen fra første dag. Det var fint å få besøke de ulike stedene; noen av byene var nærmest forsvunnet, mens andre var imponerende godt bevart. Og ikke minst var det veldig sterkt å lese de ulike brevene mens vi sto midt i den byen brevet var skrevet til. Viktige budskap midt inn i den virkeligheten som de første leserne befant seg i.
Underveis på turen brukte jeg en del tid på å tenke på at det var litt spesielt å gjøre denne reisen akkurat i en så urolig tid. De første leserne av Johannes åpenbaring levde jo også i en veldig urolig tid, med mye usikkerhet knyttet til fremtiden. Forfølgelsene var store og omfattende, og de kristne levde under stort press. Om de nektet å tilbe keiseren, kunne det koste dem livet. Fremtiden så ikke så lys ut!
Midt inn i denne situasjonen kom budskapet fra Gud via Johannes. Her nede på jorden kan det se ut som om fremtiden er mørk, men la meg løfte dere opp slik at dere kan se fremtiden fra mitt perspektiv. Lyset har allerede seiret over mørket. Livet har seiret over døden. En dag skal det ikke være med sorg eller skrik eller smerte. Og døden skal ikke finnes mer. Det som var før, er borte!
De første leserne av Johannes åpenbaring ble tatt med inn i et fremtidsbilde som ga håp midt i mørket, og krefter til å kjempe videre. Midt i livet med alle sine prøvelser, kunne de løfte blikket mot det som skulle komme. Den nye himmel og den nye jord.
Dette ble veldig sterkt for meg å tenke over der jeg satt ganske tett på krig og uroligheter. Jeg visste at jeg om noen dager skulle reise hjem til trygge Norge, langt vekk fra krigens grusomheter, mens mange millioner fortsatt lever midt i krigen videre. Nå om dagen er det mest fokus på Midtøsten, men vi vet at mange steder rundt i hele verden er det ulike lidelser. Krig, sult, forfølgelser og uroligheter. Det er mange som har det vondt.
Også her i Norge er det mange som kan oppleve at livet er ganske mørkt. Mange har sine egne kriger å kjempe, både mot sykdom av ulikt slag, ensomhet, angst eller selvmordstanker. Forskning viser at for første gang på lenge er det flere som tror at det som ligger foran ikke kommer til å bli bedre enn nå, men verre. Fremtidsoptimismen som har preget Norge i mangfoldige år, er i ferd med å snu.
Med Tyrkiaturen langt fremme i bevisstheten gikk jeg inn i påskefeiringen. På samme måte som Johannes Åpenbaring så er påsken noe som løfter oss opp og minner oss på hva som er realitetene. Jesus sto opp igjen, han seiret over døden og dette har endret våre fremtidsutsikter for alltid. Fremtiden er lys, folkens, vi må bare løftes litt opp iblant slik at vi får øye på det. Fortsatt god påske!