For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Hagia Sofia – fra museum til moské?

De siste årenes islamiseringsbølge utgjør en ny trussel for Tyrkias religiøse minoriteter.

Publisert Sist oppdatert

For første gang på 81 år har Tyrkia nylig oppnevnt en imam som skal ha et særskilt ansvar for at de muslimske bønnetider ivaretas i tilknytning til Hagia Sofia i Istanbul. Siden Mustafa Kemal Atatyrk innførte en sekulær stat, har bygget til nå fungert som et museum.

Fra konservative religiøse miljøer har ønsket om å bruke landets viktigste bidrag til den globale kulturarven som moské, blitt regelmessig fremmet. I økende grad har dette funnet sted de siste årene, i takt med islamiseringsbølgen.

På årsdagen for Konstantinopels fall i 1453, 29. mai, samlet i år en stor folkemengde seg ved museet, ledet av en islamistisk ungdomsorganisasjon. Retten til å bruke stedet til bønn utgjorde hovedparolen.

Powered by Labrador CMS