«Gud er Gud, om alle land lå øde. Gud er Gud, om alle mann var døde» skrev dikteren Petter Dass i 1698, i den kjente og kjære salmen Herre Gud ditt dyre navn og ære. Det ligger mye teologi i en slik poetisk betrakting; at Gud er den han er, og at han alltid har vært den samme, uavhengig av sitt skaperverk.
Det er betryggende. En uforanderlig Gud er lettere å stole på enn hvis han var mer lik oss mennesker, som skifter humør og meninger raskere enn sola står opp og går ned.
