For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Gudsfrykt: – Maria understreker at det er den som frykter Gud som får del i Guds miskunn, skriver Odd Sverre Hove

Guds miskunn fra slekt til slekt

Grunnlovsdagens evangelietekst er hentet fra Marias lovsang, «Magnifikat», som ellers først og fremst er prekentekst på Maria Budskapsdag.

Publisert Sist oppdatert

Noen ganske få latinske manuskripter til vers 46 har Elisabets navn på forfatterplass i stedet for Maria. Denne lesemåten er svakt bevitnet og har knapt krav på interesse. Ikke desto mindre fins det en gruppe forskere som forsvarer selve påstanden (men ikke lesemåten).

Lovsangen passer bedre i Elisabets munn enn i Marias, mener de. I. H. Marshall går gjennom argumentene deres – og forsvarer med egne argumenter at lovsangen likevel passer bedre i Marias munn enn i Elisabets, se Marshalls Lukas-kommentar.

Bred enighet er det derimot om at Marias lovsang følger forbildet fra Hannas lovsang i 1 Sam 2:1–10, en lovsang som Hanna skrev etter å ha fått bønnesvar mot barnløshetsproblemet sitt.

Powered by Labrador CMS