Fremtid og håp for Midtøsten?

Kort tid etter at jeg møtte en syrisk biskop ble han kidnappet av en opprørsgruppe. Det er fortsatt ikke kjent hva som har skjedd med ham.

Våren 2013 deltok jeg på en misjonskonferanse på Kypros, der kristent TV-arbeid var tema. En av deltakerne var den syrisk-ortodokse biskopen Yohanna Ibrahim. Få dager etter konferansen ble biskopen kidnappet.

En annen syrisk biskop kom nylig med følgende hjertesukk: – Vi kristne er i stor fare i Syria. Hele vår tro er truet på livet. Vi står i fare for å bli utryddet på samme måte som kristne grupper i vårt naboland Irak har blitt. Er det noe håp? Er det overhodet noe håp for oss?

Les også: Stadig flere kristne flykter fra Syria

Trosfriheten i hele verden er under press. En rekke observatører, deriblant det anerkjente Pew Research Center, melder om en markert økning i antall nasjoner som har sterke begrensninger på friheten til utøvelse av religiøs tro.

Ifølge Pew er det i noen tilfeller myndighetene som er ansvarlige for begrensninger av trosfriheten, men ofte er sosial fiendtlighet en minst like stor trussel mot religiøse minoriteter. Rapporten konkluderte med at det i hovedsak er slike forhold som de siste årene har skapt økt religiøs forfølgelse i mange land.

Ulike grupperinger opererer ut fra sin egen agenda, noe IS er et svært urovekkende eksempel på. Trusselen fra denne gruppen har i løpet av kort tid ført til en ekstrem forverring av situasjonen både for kristne og andre religiøse minoriteter i Irak og Syria.

Vold, trakassering og trusler om drap har i løpet av få måneder rammet hundretusenvis av kristne i disse landene. Ifølge International Business Times har den libanesiske forsvarssjefen, general Jean Kahwaji, nylig uttalt at IS utgjør en alvorlig trussel også mot Libanon.

For hundre år siden var en av fire innbyggere i Midtøsten kristne (25 prosent av befolkningen). Det er nå bare en av 20 som er kristne (fem prosent).

Time Magazine publiserte tidligere i år en artikkel der man konkluderte med at dersom denne trenden fortsetter, vil antall kristne i regionen i løpet de neste seks årene bli ytterligere halvert i forhold til dagens situasjon.

Hvis forholdene ikke endrer seg til det bedre, kan det altså i 2020 være mindre enn tre prosent kristne i Midtøsten. Skulle presset mot de kristne bli enda sterkere, kan den negative utviklingen skyte enda større fart.

Som Jesu etterfølgere er vi kalt til å bære hverandres byrder. Vi er kalt til å gråte med dem som gråter, og til å ta del i lidelsen når våre trossøsken må tåle urettferdighet og motgang. For dem som rammes av forfølgelse er det overmåte viktig å bli minnet om at Gud ser deres situasjon, og at han vet om deres lidelser.

Samtidig er det viktig for dem å bli minnet om at det også finnes kristne i andre deler av verden som vet om deres nød, og som står sammen med dem i bønn.

Det er mange som arbeider for å møte behovene til innbyggere i Syria og Irak som har blitt drevet på flukt den siste tiden. Hjelpeorganisasjoner arbeider for å gi flyktningene mat, klær, medisiner og ly for vær og vind. Norea Mediemisjon og våre partnere en annen rolle.

Vårt kall er å formidle et budskap om håp, fred og forsoning. Gjennom radio og TV deler vi Guds ord med dem som er rammet av forfølgelse, krig og uro. Vi ber sammen med dem på lufta. Vi gir dem bibelbaserte svar på deres spørsmål, og vi tilbyr dem rettledning både for deres fysiske og psykiske helse.

Gjennom våre radio- og TV-sendinger synliggjør vi det kristne fellesskapet på tvers av kulturer og landegrenser. Selv om kirker har blitt ødelagt, og selv om mange mennesker har blitt tvunget til å flykte fra sine hjemsteder, når vi frem til dem. Radiobølger og TV-signaler når flyktningene der de er, og sendingene bringer bølger av håp inn i livet deres.

Er det håp for Midtøsten? Vil det fortsatt være kristne der om ti år? Eller om 20 år? Bare Gud vet det, men vi må gjøre det vi kan for å sikre at det også i fremtiden vil finnes kristne i denne delen av verden.

Kristne radio- og TV-sendinger er et viktig bidrag til å sikre at også våre barn kan glede seg over å ha kristne trossøsken i Midtøsten når de vokser opp.